Det er konkurransevridning dersom departementene gir saker eksklusivt til en enkel redaksjon. Statsråder og statssekretærer bør ikke inngå spesialavtaler. Det kan lett oppfattes som forskjellsbehandling, og skal ikke forekomme i forvaltningen.
Det er mediekanalen Propaganda som forteller at Aftenposten hadde en større sak om fremleggelsen av en OECD-rapport som viste at Norge sakker akterut i forhold til sine nordiske naboer når det gjelder å ta i bruk moderne IT. Saken hadde forsidehenvisning, intervju med moderniseringsminister Morten A. Meyer og Graham Vickery i OECD, men var ikke å lese i noen andre aviser samme dag. Da ansvarlig redaktør Einar Ryvarden i den nettbaserte IT-avisen digi.no ringte Arbeids- og administrasjonsdepartementet for å spørre om det hadde vært en pressekonferanse, fikk han nei til svar. Saken hadde bare gått til Aftenposten, skriver Propaganda.
Er historien gjenfortalt riktig er det ikke bra. Dette er en strek i regningen for statsråd Morten A. Meyer og hans medarbeidere. Alle redaksjoner, fra Aftenposten til Liberaleren, bør få lik tilgang på nyhetene fra departementene. Så må det få bli opp til hver enkelt redaksjon hvordan vinklingen skal være, eller om de ulike sakene skal dekkes.
Staten har et ansvar om å behandle alle så likt som mulig. Særbehandling av enkelte medier gir ulike konkurransevilkår. Det er på sin plass at noen reagerer på en uheldig praksis. Eksemplet fra Propaganda kan sikkert trekkes videre, både til andre departement, men også til fylkeskommuner og kommuner. Også her bør de ansvarlige strekke seg langt for å få til mest mulig lik behandling av redaksjonene.
Det er ikke tvil om at en eksklusiv avtale med en redaksjon kan gi et stort og godt oppslag. Den redaksjonen som får avtalen er alene med saken, og den vinkles ofte deretter. Den fordelen er lett å se. Likevel bør forskjellsbehandlingen veie tyngre på motsatt side. Forskjellsbehandlingen bør være et sterkt argument mot særavtaler.
Eksklusive avtaler er helt vanlig i media. Organisasjoner, bedrifter og politikere har benyttet muligheten mange ganger for å få best mulig oppslag. Friheten til å inngå slike avtaler skal fortsatt være selvsagt. Likevel står staten og offentlig sektor i en særstilling. Vi alle er en del av denne sektoren. Derfor er det naturlig med likest mulig behandling av alle deltakerne i denne sektoren.
