Alle signaler tyder på at regjeringen foreslår en betydelig økning i bistanden på statsbudsjettet som legges frem i høst. På Kristelig Folkepartis strategikonferanse sa statsministeren at bistandsbudsjettet vil økes med over en milliard kroner neste år.
Hvis statsministeren holder ord betyr det at bistandsbudsjettet har økt med vel fire milliarder kroner på fire år. Ingen må si at Kristelig Folkeparti ikke har innflytelse på politikken som føres. Bistanden er et godt bevis på KrF sin innflytelse i regjeringen.
Hvis vi gjør alle tallene i statsbudsjettet om til prosenter blir økningen i bistanden formidabel i forhold til for eksempel skattelettelsene som er gitt. Mange mener en slik sammenligning ikke henger på greip. Skatt og bistand er ikke sammenlignbar. Kanskje ikke, men prosenter kan alle lese, og løftene om økt bistand er Krf-politikk. Skattelettelser er først og fremst Høyre-politikk, selv om også Venstre støtter tanken om reduserte skatter og avgifter.
Liberaleren liker ikke tanken om økt bistand. Vi er prinsipielt imot u-hjelp. Det er flere argumenter for vårt standpunkt, men standpunktet kan enklest forklares med at folk flest bør styre egne penger, velge om de vil yte bistand eller ikke. For å få gjennomført en slik filosofi må skatter og avgifter reduseres. Kun på den måten vil folk få mulighetene og friheten til å gjøre de nødvendige prioriteringer. Derfor bør hele bistandsbudsjettet overføres kontoen ”skattelettelser for folk flest”.
I Aftenposten skryter statsministeren over den statlige satsingen på bistand. Det er rart at u-hjelp står så høyt i kurs hos regjeringen. Det er vanskelig å argumentere mot humanitære katastrofer der nødvendig hjelp må ytes raskt til et katastrofeområde. Det er ikke denne hjelpen som sluker bistandsbudsjettet. Det er andre, mer eller mindre varige støtteordninger som er problemet.
Noen vil regne Liberaleren som utrolig egoistisk fordi vi er imot u-hjelp. Vi føler oss ikke spesielt egoistisk. Vi ønsker mer frihandel med fjerning av importvernet slik at utviklingsland får solgt sine varer på et større marked. Vi tror frihandel er nøkkelen for økonomisk vekst. En vekst i handelen ville ha hjulpet de fattige landene langt mer enn bistandsmilliardene politikerne bevilger hvert eneste år.
