Dessverre er det noen få enkelttilfeller som setter fokus på kriminalpolitikken. Den siste tiden har Norge opplevd noen brutale ran. Noen av de som har gjort handlingene brukes som et eksempel på en mislykket politikk. Spesielt Fremskrittspartiet har vært på banen i debatten. Skribenten sitter med en følelse at folk flest er enig med påstandene fra Carl I Hagen & co.
Det finnes ikke et fasitsvar på den perfekte kriminalpolitikken. Ingen politikere eller politiske parti kan slå seg på brystet og si følgende: Vi har løsningen på problemet. Vi har en politikk som vil forhindre ran, drap og andre alvorlige forbrytelser.
Heller ikke Liberaleren sitter på en slik løsning.
Norge har prøvd å føre en human politikk. Vi har en betydelig strafferamme for alvorlige forbrytelser. Samtidlig er politikken human fordi kriminelle skal få mulighetene til å komme tilbake til samfunnet som lovlydige borgere. For mange fungerer dette, men ikke for alle. Dessverre har det den siste tiden dukket opp eksempler som brukes for å dominere debatten. Det blir litt for lettvindt.
Skeptikerne til en human politikk bruker ofte USA som et eksempel på hvordan straffenivået bør bli. Der er det svært strenge straffer. Strenge straffereaksjoner som ikke har medført at kriminalitet eller uønskede handlinger forsvinner. Dermed må konklusjonen bli at heller ikke USA har fasitsvaret på den perfekte kriminalpolitikken.
Ofte trekkes det frem eksempler for å latterliggjøre dagens politikk. Saker med permisjoner og lette soningsforhold brukes for å fremheve at den humane løsningen er mislykket. En artikkel i dagens nummer av Aftenposten er et bevis på det. Stemmer eksemplet er det beklagelig, men ingen må tro at de innsatte har det så fint på anstalten. Selv om vi kan betegne den norske politikken for human, er det fortsatt mye å gå på. Skribenten kan bekrefte dette.
Hadde dagens debatt dukket opp med samme kraft for ti år siden ville skribenten ha vært enig med Carl I Hagen & co. For lite kunnskap om soningsforholdene i fengslene ville ha vært årsaken til at jeg ville ha landet på den enkle løsningen med strengere straffer og hardere kår i fengslene. I dag tror jeg ikke dette er fasitsvaret, uten at jeg kan skissere den perfekte løsningen.
Jeg har hatt den tvilsomme gleden av å sitte 7 måneder i fengsel, fordelt på to dommer. Jeg fikk sjokk over hvor tøft det var i anstalten. Jeg visste ikke på forhånd hvor strengt det egentlig var. Tøffe soningsforhold lager forbrytere ble min konklusjon, noe jeg tror en kan lese ut av statistikkene fra Vadsø. Gjengangerne går igjen, og det var neppe meningen fra politikerne når rammevilkårene for drift av et fengsel ble satt. Vadsø kretsfengsel er en ”forbryter fabrikk”. Rapporter fra folk som har vært innsatt i Vadsø tyder ikke på at det er blitt noe bedre i dag.
Storparten av tiden er de innsatte låst inne på cellene. Lydene du hører er fengselsbetjentene som går i korridorene med nøkkelknippet hengende i uniformen. Følelsen av å være innestengt største parten av døgnet kan ikke forklares. Vi slapp kun ut av cellene til måltidene, til luftingen og når det var aktiviteter på avdelingen, altså 3 ettermiddager/kvelder i uken. Selvsagt var det mange som hadde gjøremål som skulle gjøres om formiddagen, arbeid og skolegang, men dette er tilbud som finnes i alle anstalter i Norge. Det er disse gjøremålene som gjør at betegnelsen human kan brukes.
Det å måtte tisse i vasken etter klokka 21.00 om kveldene er umenneskelig. Det er den samme vasken som skal brukes til tannpuss og rengjøring. Det er også skandaløst at ringetiden for hver enkelt kun er 20 minutter i uken. Flere fengsler har denne ordningen, men det gjør den allikevel ikke bedre. Undertegnede ble straffet når jeg en uke pratet for lenge i telefonen. Da ble denne tiden trukket fra uken etter.
Det var også vanskelig å motta besøk, både fra media og andre. Når jeg kom ut fikk jeg vite at NRK hadde prøvd å besøke meg, uten å få lov. Også tidligere fylkesråd fra SV, Rune Lødmel, ville på besøk. Også han måtte gi opp. Helt unødvendig og altfor dumt. Jeg var sikkert ikke den eneste som opplevde dette.
Det at det ble satt restriksjoner på hvilke varer de innsatte skal få handle er sannsynligvis spesielt for Vadsø. Ingen andre fengsler, som jeg kjenner til, regulerer for eksempel bananer på samme måte som denne anstalten. En merkelig regulering, som ikke kan ha til hensikt enn å gjøre forholdene verst mulig.
For å forsto hvor ille Vadsø Kretsfengsel er, må en nesten ha opplevd en tid innenfor murene. Det lar seg nesten ikke beskrive. Folk flest er for strenge kår og harde straffer, dessverre. Derfor finnes det også politikere som kjører rått på disse punktene i dagens debatt. Selvsagt får de velgere, men de bekjemper ikke kriminaliteten. Løsningene blir altfor enkle.
