Det går mot et forbud mot videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer. Det er umulig å forstå hvorfor.
En interdepartmental arbeidsgruppe la tidligere i år frem en rapport om «Tiltak mot svartebørshandel av billetter» (pdf). Et flertall i arbeidsgruppen foreslo et forbud mot såkalt svartebørshandel. Arbeidsgruppen ble opprettet etter at familie- kultur og administrasjonskomiteen minus Fremskrittspartiets medlemmer i fjor høst ba regjeringen om å vurdere ulike tiltak mot svartebørshandel. Det går med andre ord mot et forbud mot videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer.
Arbeidsgruppen baserer sitt ønske om forbud på at videresalg av billetter fører til seks ulike problemer. Liberaleren tilbakeviser her forhåpentligvis fullstendig arbeidsgruppens argumentasjon:
1. «Demokratiproblemet»
Arbeidsgruppa: Arrangørens prinsipp – førstemann til mølla, blir erstatta av markedets prinsipp – størst betalinsvilje.
Liberaleren: 1. «Markedets prinsipp» gjelder på en rekke andre områder, f.eks ved kjøp av bolig, hvorfor skal det ikke gjelde for en fotballkamp?
2. Dersom arrangørene ønsker at førstemann til mølla-prinsippet skal gjelde står de fritt til å lage systemer som sikrer dette, f.eks ved å utstede billetter med navn som blir sjekket mot ID ved inngang. Det kan ikke være en offentlig oppgave å sørge for dette.
2. «Uttørkingsproblemet»
Arbeidsgruppa: Høy (andrehånds)pris på enkelte arrangementer fører til at den totale etterspørselen etter kultur går ned.
Liberaleren: Det er arrangørene sin oppgave å bestemme prisen på billettene, ikke statens.
3. «Parasittproblemet»
Arbeidsgruppa: Annenhåndsmarkedets fortjeneste er basert på andres innsats.
Liberaleren: Fortjenesten stammer fra bedre informasjon om hva markedet er villig til å betale, investeringer (køståing, venting i telefon) og vilje til å ta risiko. Dette er de samme legitime prinsippene som andre bedrifter som driver med kjøp og salg er basert på.
4. «Identifikasjonsproblemet»
Arbeidsgruppa: Enkelte tror at de kjøper fra arrangøren mens de egentlig kjøper fra en annen virksomhet
Liberaleren: Enkelte tror at de handler på Kiwi mens de egentlig handler på Rimi. Dersom en selger uriktig gir seg ut for å representere arrangøren er dette svindel og allerede i dag straffbart.
5. «Sikkerhetsproblemet»
Arbeidsgruppa: Videresalg av billetter kan gi sikkerhetsproblemer ved at f.eks fotballsupportere havner blant mostanderlagets supportere.
Liberaleren: Dette må være den enkelte supporters oppgave å unngå og ikke statens.
6. «Kunnskapsproblemet»
Arbeidsgruppa: Intetanende forbrukerne vet eller forstår ikke at de kjøper svartebørsbilletter.
Liberaleren: Se problem 4. Svindel er allerede forbudt.
Forøvrig imponerer Fremskrittspartiets medlemmer i familie- kultur og administrasjonskomiteen for en gangs skyld med prinsippfast argumentasjon. Det er bare så synd at de ikke vinner fram med sitt syn.
