Radio – og fjernsynskanaler er underlagt sterke reguleringer på hvilke reklame som kan sendes. Minst like ille er det at disse kanalene må forholde seg til et regelverk som regulerer hvor mye av sendingene som kan fylles med reklameinnslag. Andre aktører i mediafloraen har det enklere.
Det har den siste tiden vært flere mediaoppslag om annonseveksten internett opplever. Flere og bedrifter bruker nettet til å videreformidle et kommersielt budskap. Sist ute er jobbtjenesten Monster. I en artikkel i Aftenposten får vi vite at dette selskapet ønsker en bit av et marked som er i en enorm vekst.
Heldigvis er internett, aviser, magasin og tidsskrift ikke underlagt det samme, strenge lovverket som radio – og fjernsynskanalene er. Innholdet reguleres, men massen av reklame bestemmer markedet helt uten innblanding fra staten. Det fungerer på en tilfredsstillende måte. Politikerne trenger ikke å bry seg med hvor mye reklame som skal sendes. Beviset på at markedet ordner opp finner du på internett, i riksavisene eller i din lokalavis.
TV2, TV Norge, Kanal 24, P4 og alle lokalradiostasjonene bør selv bestemme innholdet i sine sendinger. Også hvor mye reklame som skal sendes. I dag er disse underlagt et strengt regelverk og kontroll fra blant annet Statens mediaforvaltning. Det er på tide med en liberalisering slik at ytringsfriheten styrkes, men også for å gi alle aktører de samme vilkårene i den hardte konkurransen. Det bør ikke være en oppgave for staten å bestemme at en radiostasjon ikke får sende mer enn 12 minutter reklame per time.
