Fremskrittspartiet ville ikke at mannen skulle få slippe inn i landet. Det Liberale Folkepartiet kalte han for en uvelkommen gjest. Høyres leder, Erna Solberg, brukte argumenter om ytringsfriheten for å forsvare at den omstridte pakistanske partilederen Qazi Hussain Ahmad fikk innreise i landet. Besøket skapte masse rabalder. Det meste uten god grunn.
Skribenten var spent på dette besøket. I forkant og på grunn av all omtale i media skulle en tro at selve djevelen skulle besøke Norge. Maken til hysteri skal en lete lenge for å finne. I ettertiden vil konklusjonen være at besøket var rolig, til dels hyggelig og en nyttig meningsutveksling mellom representanter fra ulike religioner og kulturer.
Liberaleren er ikke tilhenger av politikken til Qazi Hussain Ahmad. Hans positive holdning til å innføre islamsk lov, sharia, strider mot vår frihetstanke. Hans kvinnesyn syn er heller ikke noe å skryte av etter vår mening, noe kommunalministeren så godt bemerket etter møte hun hadde med den omstridte politikeren. Besøket viser likevel at dialog kan være svært nyttig. Ingen av de forhåndsannonserte skrekkvisjonene slo til.
Ut fra det som skjedde i Norge er det utrolig merkelig at Nederland nektet mannen innreise i mai. Vestlige politikere bør legge vekt på dialog med personer som oppfattes å ha radikale politiske og religiøse meninger. Dialogen bør være en toveiskommunikasjon der vi gir uttrykk for våre holdninger og perspektiver. I så måte er slike meningsutvekslinger nyttige, og besøket i Norge for Qazi Hussain Ahmad har på ingen måte vært noen katastrofe.
Konklusjonen er at kommunalministeren gjorde rett når hun ønsket Qazi Hussain Ahmad velkommen til Norge. Ulike meninger og holdninger skal ikke være en grunn fordømmelse og frykt. Besøket viser at frykten hadde ingen rot i virkeligheten.
For en liberalist bør mangfoldet stå høyt i kurs!
