Det har vært klart lenge: Den neste store kampen kommer til å stå om hvem som skal bestemme hva du spiser.
Enkelte beslutninger er så viktige, private og personlige at de fleste vil ta dem selv og ikke overlate dem til politikere eller såkalte eksperter. Folk vil selv bestemme hvem de skal gifte seg med, hva eventuelle barn skal hete og hvilket fotballag de skal holde med. Selvsagt blir vi påvirket av andre, «Emma» hadde vel aldri toppet navnestatistikken hvis ikke, men beslutningen tas av foreldrene og dermed basta.
Forbruk av mat og drikke, hva vi putter i oss, oppleves også som en svært personlig beslutning, og mange tror at vi har stått fritt til å slike beslutninger selv. Dette er helt feil. Alkohol, tobakk og narkotika har lenge vært forbudt eller strengt regulert, matpakka var et resultat av offentlig politikk og bare tenk på de enorme tollmurene som har hindret import og forbruk av utenlandske matvarer. Landbruksmonopolet har med statlig velsignelse pushet store mengder melkefett og på skolekjøkkenene har vi lært å lage mat av lever og nyrer. Mat er politikk, og norske borgere har vært sjakkbrikker i spillet om sunne kropper og lykkelige bønder.
Det som har skjedd før er derimot ingenting mot det som vil skje nå. Forbudet mot røyking på uteplasser blir bare som et litt kjedelig vorspiel i forhold til det vi nå ser konturene av: Den store kampen om matfatet. Nå skal kampen tas for alvor og vinnes for alltid. Det er ikke du, uvitende forbruker, som skal bestemme hva du skal spise, det er Fedon, det er Kari og det er Kaare.
Slippery slope-argumenter av typen «dersom vi gjør A vil dette føre til B som igjen vil utløse C slik at alt går til helvete» bør stort sett ignoreres. Når det gjelder kampen om hva du og jeg skal forbruke bør de derimot tas alvorlig. Når forbudet mot røyking på uteplasser ble debattert ble det sagt at den samme argumentasjonen ikke kunne brukes for fet og usunn mat fordi dette kun skader den som spiser og ikke har negative effekter for omgivelsene. I et land med offentlig helsevesen er dette galt siden alt du gjør eller ikke gjør påvirker statens inntekter eller utgifter. Dersom du er av typen som av og til liker å gå til sengs uten å ha brukt tanntråd eller fluorskyll eller spille bedriftsfotball uten leggbeskyttere bør du derfor nyte det nå. For nå er A allerede gjennomført, B er på vei og alt kommer til å gå til helvete.
(Jacob Sullums artikkel «War on Fat» i siste Reason anbefales for mer informasjon om den store kampen. I undertittelen spørres det treffende «Is the size of your butt the government’s business?»)
