De som ikke benyttet det kommunale tjenestetilbudet i stor grad bør ikke bidra til fellesskapet i form av eiendomsskatt. Folk flest betaler nok skatt allerede. Den såkalte solidaritetstanken bør ikke gjelde hytteområder der fritidsboligene dominerer.
Oppdal kommune kan kreve inn eiendomsskatt også i rene hyttefelt. Det slår Sør-Trøndelag tingrett fast i en sak med vidtrekkende konsekvenser. Blir dommen stående vil den åpne for at andre hyttekommuner også kan kreve inn denne skatten.
I følge Adressa.no skriver sorenskriver Knut Almaas at det vil stride mot den fellesskapstanke som det kommunale tjenestetilbudet og beskatning bygger på, om noen skal kunne fritas for å bidra til felleskassen fordi de mener de ikke har bruk for tilbudene, eller bruker dem svært lite. En slik ordning bør heller ikke ha noen plass i norsk rett, skriver Almaas.
Hytteeierne bør anke. I det norske samfunnet bidrar alle skattebetalere til fellesskapet gjennom inntektskatten. Det får være grenser på hvor langt det såkalte fellesskapet skal gå.
Å kreve inn eiendomsskatt er sikkert ikke noe lokalpolitikerne gjør med godt hjerte, i alle fall ikke alle. Det er forståelig at noe må gjøres på kommunalt plan fordi kommunene sliter med dårlig økonomi. Det må likevel finnes andre løsninger enn å skattlegge folk flest. Kutt gjennom nye prioriteringer, konkurranseutsetting og privatisering er et bedre alternativ. Også Oppdal kommune kan benytte seg av dette alternativet.
