Barneombud Reidar Hjermann angriper forslaget om at homofile skal kunne adoptere barn. Han går i samme fellen som Dagbladet på lederplass forleden.
Barneombudet vil ikke at barn skal brukes i det han kaller homofiles legitime kamp for frigjøring. Tiden er ikke moden for at homofile skal ha denne retten, og sier at det ikke er en menneskerett å få barn. Barnets beste må stå i høysetet, mener Hjermann. Det samme sa Dagbladet på lederplass. Hjermann mener at tiden for homoadopsjon er inne først når homofile og lesbiske er likestilte på alle andre områder. Efter mye kritikk modererer han seg imidlertid.
Ikke vet vi hvorfor både Dagbladet og Barneombudet stresser at barnets beste skal stå i sentrum når saken om homofiles rett til adopsjon skal avgjøres. Er det kanskje noen som har påstått noe annet? Det virker som om Barneombudet og Dagbladet leter efter argumenter å bruke mot forslaget. De kan ikke henvise til Bibelen og si at barneoppdragelse hører heterofile forhold til. Da stempler de alle enslige med barn, og de 20000 barn som i dag lever med homofile foreldre.
Det forslaget handler om, og de homofile sloss for, er at de skal kunne vurderes som adoptivforeldre, på lik linje med heterofile og enslige. Ikke noe annet. Det anser vi som en legitim kamp. Utfallene fra Dagbladet og Barneombudet forundrer oss.
Dersom man ikke mener at homofili er unaturlig, skadelig eller smitsomt – hvorfor skulle man da være mot forslaget? Eller vet Dagbladet og Barneombudet noe vi andre ikke vet, om hvorfor homofile skulle være dårligere egnet enn heterofile og enslige til å være adoptivforeldre?
Barn trenger foreldre. Det er alle enige om. Enslige har efter lang kamp fått retten til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile par. Homofile i parforhold har fått lov til å foreta stebarnsadopsjon, av partnerens barn fra tidligere forhold. En rekke barn lever i dag med homofile foreldre. Hva er det da som gjør homofiles adopsjonrett generelt til slikt et stridsspørsmål (hvis man da ikke har religiøse argumenter, eller argumenter basert på uvitenhet eller fordommer)?
Et relevant argument er at barn kan risikere å bli mobbet eller utsatt for fysiske overgrep hvis deres foresatte er homofile. Men det er ikke et argument mot homofiles adopsjonsrett. Det er et argument mot alle andres fordommer. Det er opp til alle andre enn de homofile å gi sine barn en fordomsfri oppdragelse, der verdier som likeverd og respekt for ulikhet er sentrale. Dessuten; hvis storsamfunnets fordommer skal diktere – hvor ville fremskritt og nyvinninger i samfunnet kommet da?
Hvis man er så redd for f.eks mobbing, hvorfor foretas det ikke noe aktivt i forhold til de 20.000 barn som lever med homofile foreldre? Er det slik at barneombudet anbefaler generell oppfølgning fra barnevernet overfor alle disse familiene? Det er gjort flere undersøkelser om levevilkårene til barn i homofile familierelasjoner. Det kan ikke konkluderes med at disse opplever mer mobbing og mindre sosial aksept enn andre barn. Selv kan jeg vanskelig tenke meg noen bedre egnet til å være foreldre enn homofile. Disse kjenner til mekanismene for sosial kontroll og farene for stigmatisering. De besitter unik erfaring i hva de vil si å bli definert som ”annerledes”. Hvem kunne være bedre egnet til å gi barn en oppdragelse fri for fordommer? Dessuten er det ikke bare foreldre som er rollemodeller for barn i dagens samfunn. Barn møter tidlig andre voksne; i barnehave, skole, SFO etc. Mediekulturen gir barn tidlig andre potensielle rollemodeller enn foreldrene. Derfor er dette argumentet overdrevet.
Et annet argument som er flittig brukt siden det ble kjent at det kunne bli flertall på Stortinget for forslaget, er at knapt noe land godtar homofile som adoptivforeldre. En rettighet garanterer naturligvis ikke et konkret resultat. Dessuten er det lett å ha fordommer mot noen man ikke har møtt, og noe man ikke vet noe om. Rettigheten gir en mulighet til å gjøre noe med dette.
Hvis Barneombudet så sterkt fremholder at ingen har rett til å få barn, venter vi at hans neste utspill blir et angrep på det offentliges innsats for å avhjelpe barnløse par (kunstig befruktning etc).
Homofile kjemper for retten til å bli vurdert som adoptivforeldre – på linje med heterofile par og enslige. Den retten bør de få.
