På debattsidene til Det Liberale Folkepartiet, DLF, foregår det en interessant meningsutveksling. Flere sympatisører mener partiet bør endre navn for å få frem budskapet på en bedre måte og bli kvitt belastningen dagens navn medfører.
Det å skifte navn lar seg gjøre uten de helt store problemene. Det Liberale Folkeparti må vedta et nytt navn og det nye navnet må godkjennes hos Notarius Publicus i Oslo. Partiet trenger altså ikke å etablere seg på nytt med flere tusen underskrifter for å skifte navn.
Det Liberale Folkepartiet er det partiet som ivaretar liberalismen i Norge. Partiet er ikke gjennomført liberalistisk, men ingen av konkurrentene er i nærheten av å fronte den liberalistiske ideologien i så stor grad som DLF gjør. Ulempen er at partiet har svært liten oppslutning og er ingen maktfaktor i norsk politikk.
Liberaleren har ingen meninger om navnedebatten i DLF. Partiet må ha frihet til å styre dette selv uten innblanding fra andre. Likevel er skribenten positiv til et navnebytte. Først og fremst fordi et nytt navn kan fortelle velgerne hva partiet står for på en bedre måte enn i dag. Dagens navn forfekter ikke liberalismen på noen måte. Kanskje tvert imot?
Det Liberale Folkepartiet er også et belastet navn etter debatten om hvem som hadde rett til partiet. De som styrer i dag eller Fritjof Frank Gundersen og hans gjeng. Etter mange, mange oppslag i media om denne striden, vil skribenten tro at mange tror Gundersen & co er en del av dette partiet. I en liberalistisk ånd er denne forvirringen negativt, verken mer eller mindre. Fritjof Frank Gundersen, Vidar Kleppe og Jan Simonsen er ikke liberalister.
Det skal bli spennende å se om debatten om navnebytte tar av i partiet. Kanskje kan DLF gå til valg neste gang som Det Kapitalistiske Frihetspartiet eller Liberalistene?
