Det skulle bare mangle at de som vil drive en kafé, restaurant, pub, diskotek eller en bar får bevilling for skjenking av øl, vin eller brennevin. Ikke alle er enige i den nokså liberale praksisen kommunepolitikerne har lagt seg på.
–Har du evnene til å skrive en søknad og vet opp-ned på en korketrekker får du bevilling, sier Dag Endal, styreleder i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, til NRK. Han er motstander av et liberalt syn i alkoholpolitikken.
Siden 1980-tallet har vi fått langt flere skjenkebevillinger i Norge, men fortsatt er det søkere som får nei i kommune – eller bystyre. Fortsatt er det politisk overstyring av prosjekter som markedet bør avgjøre skjebnen til. Fortsatt råder en viss nei holdning blant politikerne. Skjenkepolitikken i kommunene styres fortsatt av tilfeldigheter i et politisk spill som skribenten tidligere har kalt for ”Muppet show”. Derfor bør bevillingspolitikken avvikles, og det bør være etableringsrett for de som vil selge og skjenke alkohol.
Mange mener at økt tilgjengelighet betyr økt konsum. Det finnes eksempler på at denne teorien ikke fungerer. I 1980 var det 2257 plasser som hadde bevilling for øl, vin og eller brennevin. I 2000 var dette tallet 6600. Hvis påstanden om økt tilgjengelighet gir økt konsum stemmer, skulle forbruket i 1980 ha vært betydelig lavere enn i år 2000. Det var det ikke. I følge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, drakk hver nordmann 5,98 liter alkohol i 1980, mens dette tallet var 5,60 liter tjue år etter. Det betyr at en ikke automatisk kan sette likhetstegn mellom tilgjengelighet og konsum slik mange motstandere av en liberal alkoholpolitikk gjør.
Alkoholpolitikken er klar for modernisering. Det er på tide å avvikle ordningen med bevillinger.
