Amerikansk høyesterett har dømt i favør av ytringsfrihet fremfor sensur. I en så følsom sak som at barn risikerer å finne porno på internett. Det sier noe om hvor høyt ytringsfriheten rangeres. Og individets eget ansvar.
USAs høyesterett vurderer nye lover opp mot bestemmelsene i Grunnloven av 1787 (med senere tillegg). Prøvingsretten er sentral i det amerikanske demokratiet, og ivaretar selve maktfordelingsprinsippet i Montesquieus teoretiske grunnlag for demokratiet som statsform.
Mektig posisjon
Presidenten utnevner dommere i Høyesterett, men de må godkjennes av Kongressen. Er du utnevnt til dommer i Høyestrett, sitter du livet ut. Med andre ord en svært mektig posisjon i USAs politiske og juridiske system. Dersom en president skal sette preg på landet lenge efter at ens egen periode i Det hvite hus er over, gjelder det å utnytte muligheten som ligger i å få utnevnt dommere til ledige seter i Høyesterett. Den nåværende retten preges av utnevnelser foretatt i løpet av Reagan/Bush-perioden (1989 – 1993). Her hjemme fikk man for alvor øynene opp for Høyestretts viktige posisjon, i forbindelse med klagesakene vedrørende avviklingen av presidentvalget 2000 i Florida. Norsk høyesterett er sjelden i fokus på samme måte.
Med lov skal landet bygges
Ikke med ulov ødes. Så heter det i Håvamål. Den klagesaken amerikansk Høyesterett nå har avsagt dom i, symboliserer dette på en fortreffelig måte. I hvert fall i en liberalists øyne. Kjernen i liberalistisk ideologi er det enkelte individs frihet og ansvar. Du skal ha frihet til selv å ta de viktigste avgjørelsene for ditt liv – men da må du også ta ansvaret for følgene av de avgjørelser du har tatt. Ytringsfriheten hører til de mest sentrale friheter som automatisk følger av individets naturgitte rettigheter; til liv, frihet og søken efter lykke. Det er grunnleggende for at demokratiet skal bestå, at rettighetene beskyttes.
Det representative demokratiet handler om at ikke alle kan ta alle avgjørelser hele tiden. Et komplisert, moderne samfunn kan ikke styres som de gamle bystatene i Hellas, der frie borgere møttes på torvet og debatterte styringen av samfunnet og fattet sine beslutninger. Der hadde for øvrig kvinner og slaver ikke ytringsfrihet og stemmerett.. Men demokratiet har gått langt ut over den begrensede statens makt, slik tankegangen var i liberalismens og demokratiets barndom. I dag finnes det knapt grenser for statens makt. I hvert fall når man hører visse politikere snakke om alt staten bør ta ansvaret for. Det er her ulovene kommer inn. Individet skal i hovedsak stå på egne ben og ta sine avgjørelser.
I vårt representative system føler plutselig naboen din seg mye mer egnet til å ta avjørelser for ditt liv, enn du er selv. Hvorfor? Fordi han eller hun er valgt inn for å representere noen. Naboene dine kommer med utspill og lovforslag som detaljregulerer livet ditt, og tar fra deg beslutningsmyndighet og personlig frihet.
Mange føler ikke dette som noe problem. Det er vanskelig nok å bestemme seg for NRK eller TV2 lørdagskvelden, om man ikke skal begynne å velge mellom strømleverandører, selskaper for å tømme søppel, vannleverandører og alskens annet. Dette er en farlig vei å gå: Har du tenkt over hvilke avgjørelser politikerne kan komme til å ta for deg, hvis du ikke setter ned foten et sted og sier ”dette vil jeg bestemme selv!”?
Du må ta ansvar!
Oppdragelsen av barn har stort sett vært ansett som foreldrenes ansvar, til tross for både skoleplikt, barnehaver og SFO. Alt som er nytt er skremmende. Også for foreldre. Når man ikke engang kan formane sine barn om hvilke andre barn de ikke skal leke med (eller feste med), hvordan i all verden skal man kunne holde kontrollen med barns surfing på internett, hvem de får epost og sms fra?
Knapt noe sted er ytringsfriheten så fri og uregulert som på internett. Vi kan holde uadressert reklame unna postkassene våre, men knapt nok postboksen på internett. Vi kan holde porno unna TV’en vår, men ikke fra å dukke uanmeldt og uønsket opp på dataskjermen. De mest bekymrede foreldrene velger å gå lovens vei i den tro at loven skal holde pc’en ren. Det er ikke mer enn 20 år siden den nåværende statsminister beklaget seg over at han ikke kunne skyte ned alle satelittene som svevet over hodene våre og sendte skumle signaler og kanaler inn i TV-apparatene..
Amerikansk høyesterett har avvist å lovregulere pornografi på internett, og fremhever isteden de mange gode programmene den enkelte selv kan installere på egen pc for å hindre sine barns pornosurfing. Høyesterett slår dermed et slag for både ytringsfrihet og personlig ansvar. Å bruke lovverket til å beskytte barn mot alt foreldre mener er farlig og risikabelt, er rett og slett ikke mulig. Den enkelte foreldre må selv ta ansvaret – og ikke alle foreldre vil være enige om hva som er farlig og risikabelt.
Ytringsfrihetens rammer
Amerikansk høyesterett har tidligere slått fast at å brenne flagg er en lovlig ytring. Både den og den siste avgjørelsen viser hvor vide rammer ytringsfriheten har i USA. I Norge klarer ikke en regjering med et liberalt parti som deltager engang å få avviklet en blasfemiparagraf som ved sin eksistens griper inn i ytringsfriheten – og som i tillegg har vært såkalt sovende (ikke ibruk) i lang tid.
I Norge lever de fleste politikere og pressgrupper i den villfarelse at lovverket kan brukes til å fjerne alt man ikke liker. Som f.eks rasistiske ytringer. Men ytringsfriheten er sterkest når den beskytter de ytringer som er minst likt.
Det er først da man får en reell mulighet til å konfrontere ideene som ligger til grunn for disse ytringene, og deres opphavspersoner. Istedenfor bare å ustede uforpliktende avskyresolusjoner.
