Noen vil kalle det useriøst å sammenligne den seksuelle lavalder med når du skal velge de politikerne som skal representere deg. Det er et faktum at du i dag er voksen nok til å ta vare på barn som 16-åring, uten at du kan bestemme hvem som skal representere deg i verken kommunepolitikken eller på Stortinget.
Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle har fremmet forslag om å endre grunnloven. De vil endre §50 i Grunnloven, og dermed la 16-åringer få stemme ved stortingsvalg.
Stemmerettigheten er blant demokratiets mest grunnleggende rettigheter. Når borgerne gjennom valg utpeker de som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Denne retten bør omfatte alle som anses voksne nok til på fritt grunnlag å gjøre seg opp en mening om hvordan staten skal styres.
Det store spørsmålet er om 16-åringer er det?
På et liberalistisk grunnlag er det vanskelig å gi et korrekt svar på spørsmålet. Myndighetsalderen er 18 år. Det er naturlig at stemmeretten fastsettes ut fra det. Likevel har ungdom som ennå ikke er myndig et betydelig ansvar for eget liv, et ansvar som i liberalistisk ånd er helt naturlig. Spørsmålet er om dette ansvaret bør medføre en rett til å bestemme hvordan staten skal styres. Skribenten mener ja, men ser både fordeler og ulemper med et slikt standpunkt.
Arnøy, Holmås, Lysbakken og Valle har fremmet et interessant forslag som fortjener en seriøs debatt. Det skal bli spennende å se sluttresultatet, selv om skribenten sitter med en følelse av betydelig motstand mot 16-års grense i store deler av det politiske miljøet.
Et forsvar for forslaget kan være at det finnes mange 17-åringer som stemmer i dag, ettersom retten gjelder det året du fyller 18. Dermed er ikke grunnlovsforslaget så radikalt som det kan høres ut.
