SV, SP og AP prøver å slå politisk mynt på at statsministeren er invitert i et privat bryllup, og anklager ham for dobbeltmoral. Det er lov å forsøke seg.
Hvor smålig går det an å bli? Så enkelt kan og bør reaksjonen oppsummeres – mot Ap, SV og SPs kritikk av at statsminister Kjell Magne Bondevik har tatt imot invitasjon til å delta i et privat bryllup i Larvik imorgen.
Et bryllup skal være en hyggelig begivenhet, et foreløpig høydepunkt i livet (før evt. barn ankommer). Uansett om brud og brudgom har vært gift før. Kritikken legger ufortjente skygger over begivenheten. Har de tenkt på det, kritikerne?
Bondevik, som (også) er prest, har nylig viet tidligere SV-leder Erik Solheim, og skal senere i år vie sin datter når hun gifter seg med en ansatt i politiets eskortetjeneste. Han har i det siste kokettert med å gi seg som politiker, og prøve ut et sivilt yrke de årene han har igjen til han blir pensjonist. Da er det greit å øve seg litt, som ved nevnte vielser.
Bondeviks forbilde, forgjenger og tidligere sjef, Lars Korvald, sa visstnok engang at Norge er et lite land i verden. Han kunne omformulert setningen til ”et smålig land i verden”. Unner vi ikke statsministeren å være gjest i et bryllup der han ikke er noen nær venn enn si god bekjent av hverken brud eller brudgom? Men det handler ikke så mye om misunnelse, som å utnytte en ”mediemessig luke” som det kalles.
Dobbeltmoral?
Kjell Magne Bondevik har ønsket seg en internasjonal stilling, gjerne med tilknytning til bekjempelse av fattigdom, når han gir seg på den nasjonale arena. Han har profilert seg på sitt verdibaserte engasjement for de fattige både i Norge og i den 3.verden. Regjeringen har også profilert seg med en ”fattigdomspakke”, og med å lansere prøveballonger for å få lagt om vårt generelle velferdssystem slik at innsatsen blir mer målrettet for å hjelpe de fattigste blant oss.
Sosialistene i AP, SV og SP aksepterer ikke at KrF profilerer seg slik. De vil ha ideologisk monopol både på omsorg for de fattige og på reell vilje til å bekjempe fattigdommen. For dem passer derfor KrFs profil og tiltak på dette området dårlig. Tidligere har disse partiene derfor forsøkt å underminere både statsministeren og KrFs troverdighet ved å fokusere på de såkalt store skattelettelsene, som om det skulle være noen motsetning (det er det kun hos sosialister).
Medieluke åpnes
Med bryllupet mellom kjøpmann Stein Erik Hagen og skogeier Mille-Marie Treschow åpnes en medieluke for sosialistene. En medieluke er en tilfeldig anledning til å få kommunisert ut et budskap til allmenheten (som man ellers må slite for å få media interessert i).
Bryllupet i morgen er mellom to av Norges rikeste personer. De har store private formuer og mange forretningsmessige interesser og engasjementer. Slår de seg sammen økonomisk og ikke bare privat representerer de mye makt i norsk næringsliv, selv om de har drevet i så ulike bransjer at det ikke er helt åpenbart (det blir som med Orkla under Jens P. Heyerdahls ledelse). Hagen har solgt seg ut av sitt matvare-imperium, og har derfor mye penger å bruke. Han er den personifiserte pengebinge (i motsetning til Røkke, som knapt kan betjene sine lån, uansett hvordan hans private forbruk henges ut).
Statsminister Kjell Magne Bondevik kjenner ikke brudeparet personlig, men er invitert. Det har han til felles med en lang rekke personer i norsk offentlighet; både lokalt, regionalt og på riksplan. Hagen støttet i 2001 KrFs valgkampanje ”Stem på en statsminister”, og har med sin formue støttet ulike veldedige tiltak. Han har dermed de mesèntrekk som dessverre ofte mangler i vårt sosialdemokratiske samfunn. Det kalles kanskje foraktelig mesènvirksomhet, men i andre land signaliserer rike personers donasjoner engasjement, verdier og vilje til å gi noe tilbake til samfunnet (selv om det for nordmenn kanskje høres klisjèaktig ut). Det passer liksom ikke i dette altfor egalitære samfunnet. Vi er ikke bare egalitære, men også konforme. Det som skiller seg ut vekker oppsikt.
SV, Ap og SP vil med Bondeviks deltagelse i dette ”overklasse”-bryllupet ta nok et steg på ”den lange marsjen” mot regjeringsmakt i 2005. De vil underminere statsministerens troverdighet, styrke sin egen argumentasjon om at Bondevik leder en høyrevridd regjering som øker forskjellene i samfunnet (motspørsmål: Hva gjorde Gro?), og for å oppnå egen velgergevinst igjen reise debatten om fattig-Norge og fattigdomsbekjempelse. Det er i denne konteksten den for øvrig smålige kritikken må forstås. Det er et ledd i en politisk kamp mellom to regjeringsalternativer. I akkurat dette slaget av krigen (12.juni 2004) er det i hovedsak venstresiden som kjemper.
Åpner miljøer
Utfra manglende vennskap og kjennskap til paret – burde Bondevik takket nei? Selvfølgelig ikke. Om ikke av annet enn ren høflighet, kunne han delta som en symbolsk takk for gaven Hagen har donert KrF. Det foreligger ingen bindinger. Siv Jensen, den mulig kommende FrP-formann, og leder av Stortingets finanskomite, går også i bryllupet. Burde hun kritiseres? Det er liksom lettere for Karin Andersen og de andre å kaste seg over Bondevik. Han står mer lagelig til for hugg.
Dagens Næringsliv fokuserte forleden på alle de sosialdemokrater som nå ansettes i NHO. Og på at NHO nærmest lengter tilbake til Gro Harlem Brundtlands dager, for da var det ro, orden og system. Også i Brundtland-epoken var det utstrakt kontakt mellom samfunnstoppene, i mange sammenhenger og på ulike arenaer. Mulig var Ap-toppene mer bevisste på at utstrakt sosial omgang mellom sosialdemokrater og landets rikeste borgere gav uheldige signaler. I den grad slik omgang fantes så var den ekstremt lite synlig. Tenk bare på hvilket bråk det ble da Brundtland-familien skaffet seg en såkalt havseiler. ”Sosialdemokratiske havseileres forening” var folkehumorens omtale..
I motsetning til Gro skulle Jagland bringe Ap tilbake til folket, med sine samråd og ”folk for Jagland”-aksjonen der bl.a tidligere narkomane og SV’ere deltok. Jagland deltok i stresskoffertkasting og heiet på Rosenborg, til tross for medlemskap i annet lags fanklubb. Som så mye annet Jagland gjorde, ble også dette bare dumt.
Blant de positive trekk ved egaliteten i det norske samfunnet er at det ikke er så vanntette skott mellom svært ulike miljøer, som f.eks i andre land. Dette symboliseres i Stortinget, ved at representantene sitter fylkesvis og ikke partivis. Når Bondevik deltar i bryllupet bidrar han til at ulike miljøer har åpninger mot hverandre. Dette bør ikke bagatelliseres.
Stein Erik Hagen har bidratt til f.eks Venstres valgkamp, og det burde passe hans sosiale engasjement å invitere landets fremste sosialliberale politikere (Sponheim og Dørum). Men de deltar ikke i morgen.
Invitèr ham!
Kritikerne påstår at Bondevik glemmer de fattige og snobber oppover gjennom sin deltagelse i bryllupet i Larvik i morgen. Han bruker sin statsministeraverdighet til å kaste glans over et par som ikke trenger denne ”hjelpen”.
Til de som tror Bondevik tenker slik, har jeg en enkel oppfordring: Invitèr ham! Send Kjell Magne en invitasjon, forespør ham gjerne om å forrette i vielsen som prest. Efter kritikken fra sosialistene vil han vanskelig kunne si nei. Kjenner vi hans pr-sans, forfengelighet og omgjengelighet rett vil han takke ja. Og snu kritikken til sin fordel.
Kjell Magne kan triumfere og tenke; ”den som ler sist ler best”.
