Hvor langt kan et politisk flertall gå i å presse sine kontroversielle etiske teorier over hodene på folk? Skal fordommer få styre utviklingen av den kanskje mest revolusjonerende teknologi som har dukket opp de siste tusen år?
Enkelte problemstillinger sprenger den etablerte høyre-ventre-aksen i politikken. Hvor kan man for eksempel plassere synet på gen- og bioteknologi? Sosialistene vil jo ha reguleringer av det meste, og vil naturligvis ha et restriktivt syn på genmanipulering. Noen kan jo også tjene penger på den nye teknologien. Det samme vil antagelig de konservative i Høyre – som er skeptiske til alt som er nytt – mene, og Kr.F. er jo livredd for at noen skal tukle med skaperverket. Senterpartiets velkjente antikapitalistiske, landlivsromantiske og bondeegosentriske tankegods taler helt klart mot en utvikling av effektiviserende landbruksendringer. Denne motforestillingen har skapt et fargerikt fellesskap av ulike fundamentalistiske ideologer og genteknikkmotstandere, og har som oftest andre motiver enn de rent molekylæretiske. Jeg mistenker at de politikere som har en positiv holdning er blant de få som faktisk har satt seg inn i hva gen- og bioteknologi er. For hva er det egentlig?
Filosofen Pythagoras gjorde matematikk til metafysikk ved å hevde at alle tings vesen kan beskrives i tall. Ikke bare kan alt måles og uttrykkes med tall, men alt er dypest sett tall. Denne teorien kan kanskje virke en smule enkel og reduksjonistisk. På den annen side medfører dagens datateknologi at mye kan uttrykkes med ettall og nuller – som faktisk utgjør hele det digitale språket. Nå vil det kanskje være etisk uforsvarlig å hevde at koder utgjør menneskelig eksistens, men livets alfabet består av bare fire bokstaver – sammen utgjør de koden i et DNA-molekyl, som danner grunnlaget for genene i alle levende organismer.
Et gen er et arveanlegg som ligger i DNA-molekylet, som er et stort molekyl som er plassert inni cellekjernen i alle cellene i kroppen. DNA-molekylet er formet som en vindeltrapp med fire ulike typer «trinn», og det er rekkefølgen på «trinnene» som bestemmer den arvelige koden. Et gen er altså et arveanlegg som inneholder informasjon om for eksempel deg og som forteller at du er unik og ulik alle andre mennesker. I en enkelt av våre celler finnes det mellom åtti tusen og hundre tusen ulike gener. Informasjonsspråket i genene, den genetiske koden, er med få unntak lik i alle organismer. Koden brukes når en genoppskrift, som er bygget opp av de fire basene (fire bokstaver) guanin (G), adenin (A), thymin (T) og cytosin (C), skal oversettes til aminosyrerekkefølgen i et protein. Siden koden er felles for alle organismer, kan en bakterie lage riktig protein fra et rottegen, og en plante kan bruke et gen for eksempel fra en flue. I den genetiske koden utgjør tre og tre baser (tripletter) «ord», der hvert ord eller triplett blir oversatt til en aminosyre.
Genteknologi er teknologi basert på at man kan isolere, studere og endre arvestoffet, DNA. Ved hjelp av genteknologiske metoder er det mulig å overføre genetisk informasjon mellom organismer, også mellom organismer som ikke naturlig utveksler genmateriale. Alle organismer der gener er endret, fjernet eller satt inn ved hjelp av genteknologi kalles genmodifiserte organismer. Men man skiller mellom organismer som har fått tilsatt gener fra andre organismer, og som kalles transgene organismer, og organismer der et gen i organismen er endret eller fjernet.
Bioteknologi omfatter teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller til å lage produkter eller forbedre og modifisere levende organismer. Selv om bioteknologi er et forholdsvis nytt ord, har vi i tusener av år bakt brød, brygget øl, og ystet ost, ved hjelp av mikroorganismer. Nyere bruk av bioteknologi er for eksempel kunstig befruktning. Og dette er bruk som ingen stiller spørsmål ved.
Mennesker har under sin tilværelse på Jorden foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Med genmodifisering kan dette skje uten å avle over mange generasjoner, og foredlingen kan gjennomføres under ordnede forhold, i sikre laboratoriemiljøer, i stedet for tilfeldige storskalaforsøk i naturen. Helt nye egenskaper kan også fremskaffes. For eksempel kan man få en plante til å bli motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter ved å sette inn et bakteriegen som koder for en spesiell gift, eller en plante kan gjøres selvlysende ved at den får et spesielt gen fra ildflue. Bioteknologien kan potensielt føre til gjennombrudd som kan redde millioner av barn og unge mennesker fra lidelse og tidlig død fra sult og infeksjonssykdommer som aids, malaria, tuberkulose og en rekke andre sykdommer. Antakelig vil dette kunne oppnås for bare brøkdelen av de ressurser vi i dag anvender til forskning på sunn mat og livsstilssykdommer for den friskeste, mest velfødde og eldste del av jordens befolkning.
Vi bruker også gen- og bioteknologi allerede i dag: For ikke lenge siden måtte cirka 50 griser bøte med livet for å lage insulin tilsvarende ett års forbruk for en diabetiker. Siden 1982 har det vært mulig å fremskaffe menneskelig insulin ved hjelp av bioteknologi, og nå behandles mer enn 90 prosent av alle diabetikere på denne måten. Underskudd på A-vitamin fører til et svekket immunsystem, som igjen resulterer i økt dødelighet ved sykdommer som diaré og meslinger. Flere millioner dør årlig p.g.a. mangel på A-vitaminer, og en halv million barn blir hvert år blinde av det. En femtedel av alle kvinner som dør i forbindelse med graviditet, gjør det fordi de mangler jern. Dette kan være mulig å forhindre gjennom større utbredelse av en type genmodifisert ris. Det finnes allerede i dag et «gyllent ris» (GoldenRice) som er beriket med jern og A-vitaminer. Ved å bruke den genmodifiserte risen i stor skala kan vi bekjempe alvorlige mangelsykdommer i den tredje verden. «Genmanipulering er eneste vei å gå for å skaffe mat til verdens økende befolkning,» uttalte fredsprisvinner professor Norman Ernest Borlaug på et foredrag ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Det er mye som tyder på at han har rett.
Faktisk vil jeg gå så langt som å hevde at det er direkte uansvarlig ikke å benytte genteknologien. Det er overveldende sannsynlig at vi utsetter menneskeheten på jord for større farer ved ikke å utnytte moderne transgen matproduksjon enn ved å holde på de gamle måtene å produsere mat på. Vi kan jo også stille spørsmål ved hva som er «naturlig» mat og «naturlige» organismer. Det er – riktignok med en viss egeninnsats – mulig å tro at naturen er konstruert for å gi oss mennesker risikofri mat i rikt og riktig sammensatt utvalg, og at det er industri og kapital i uskjønn forening som er årsaken til at vi ikke lever sykdomsfritt og uten identifiserbare dødsårsaker. Dessverre for genteknologiskeptikerne viser det seg at også sunne grønnsaker har det til felles med så å si alle planter at de inneholder naturlige giftstoffer i varierende mengder. Men grønnsaksspisere sikres likevel et videre liv ved at giftstoffene tas hånd om av menneskets aktive avgiftningsorgan, leveren.
De som er motstandere av å krysse artsbarrierer bør ikke spise hvete, som er resultat av en genetisk sammenkobling av to arter for noen tusen år siden. På det molekylære nivå som gjelder enkeltgener er det ikke lenger meningsfylt å tale om arter; her er det ikke lenger klar forskjell på et menneske og f.eks. et furutre. Vi spiser således flere hundre milliarder gener hver dag. Vi tygger dem og fordøyer dem og kroppen forvandler dem til energi, eller skiller dem ut som avfall. Hver dag spiser vi helt sikkert flere millioner gener som ingen kjenner virkningen av. Noen av dem er til og med muterte. Denne prosessen har foregått i flere milliarder år, og er helt uskadelig. Den som tror vi kan ta opp gener fra maten vi spiser, vet ganske enkelt for lite om genetikk. Et genfritt måltid ville være like unaturlig og usunt som det er utenkelig.
Livssynsforankrede overbevisninger og følelser bør ikke ansees som tilstrekkelige begrunnelser for å bruke begrepet «naturlig» i politisk og etisk debatt. Hvis folk føler at genteknologi er farlig, er det nå blitt det rådende demokratiske paradigme at de uantastet må få tro det – de må også få bekreftet sin tro ved at folkekjære politikere imøtekommer for eksempel nye merkekrav for matvarer. Hva da hvis folk ikke føler at multiplikasjonstabellen er riktig? Skal da nasjonalitetsmodellens tilhengere bøye seg både for det enkelte individs og det eventuelle flertalls følelsesladede, alternative syn?
Vi kan ikke være «imot alt vi ikke liker». Sett at Norge forbyr all virksomhet innen genforskning og tilhørende bioteknologi. Skal vi da kunne nyttiggjøre oss av kunnskap for eksempel om kreftbehandling som andre har forsket seg fram til via samme type forskning? Dette er et etisk dilemma. Hvis vi vet at vi vil ha fruktene av nye innsikter, må vi også være villige til å ta en risiko. Selv om et flertall i Stortinget i dag er kritisk i sitt forhold til bruk av genmodifisering, betyr ikke dette at det vil vare evig. Liberale mennesker må spille en rolle når det gjelder å avsanne visse fordommer mot genteknologien, noe ethvert sivilisert samfunn bør gjøre. Sivilisasjon er når det er forskjell på makt og rett.
Opp gjennom historien har det oppstått anekdoter om kunnskapssøkende mennesker som står på sitt syn selv om mektige krefter – i form av guder, staten eller et flertall i befolkningen – prøver å kneble dem. Det mest kjente eksempelet er kanskje Bibelens beretninger om de første mennesker, Adam og Eva, som, etter kraftige advarsler fra Gud, streber etter å oppnå viten om galt og rett og spiser et eple fra kunnskapens tre. I gresk mytologi får vi høre om menneskevennen Prometheus, opprøreren som stjeler ilden fra gudene og lærer menneskene å fremstille kunstig ild. Til straff blir han lenket fast til en klippevegg der det med korte mellomrom kommer en ørn og hakker i leveren hans. Galileo Galilei oppdaget at Jorden beveget seg rundt Solen, og ble truet av Kirken, som nektet å forlate foreldede og gale teorier, og klynget seg dogmatisk til en tradisjon. Stilt for Inkvisisjonen og under trussel om tortur, ble han tvunget til å gå fra sine påstander, og han måtte avsverge seg sitt syn på at Jorden går rundt Solen. Å tilstrebe objektivitet var en viktig verdi i Galileis vitenskapssyn. Overtro og tradisjon skulle vike for vitenskapelig metode og systematisk sannhetssøking gjennom avdekning av virkeligheten. Dette idealet bør være gjeldende i dag også. Med en Regjering der gen- og bioteknologien blir styrt av KrF, bør vi la oss lokke av slangen, ta en bit av eplet, og oppdage at Dagfinn Høybråten er naken under sine dogmatiske påstander om den nye vitenskapens forbannelser.
