I går ble revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Det er få overraskelser i budsjettet. Det aller meste dreier seg om å videreføre budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Likevel er bruken av mer oljepenger en tankevekker.
4,5 milliarder pøses inn i budsjettet fra oljeformuen. Det er et betydelig brudd med handlingsregelen. Det er også på høyde med forbruket Fremskrittspartiet legger opp til, et forbruk som regjeringspartiene har kritisert Siv Jensen & co for. Den kritikken må heretter bli mildere ettersom ønskene om hvor mye som skal brukes blir likere og likere. Det er ufatterlig at regjeringen ikke tar utgiftsøkningen på folketrygden inn på andre måter enn å pøse inn mer oljepenger,
Hvordan skal målsetningen om å flate ut bruken av oljepenger innen 2009 nås når dagens handlingsregel blir brutt jevnt og trutt?
Fra og med 2009 skal det ikke brukes mer enn det fire prosent av oljefondets avkastning. Den målsetningen når politikerne aldri når statens utgifter hele tiden økes. Det er en umulighet dersom flertallet ikke får til et systemskifte, og det raskere enn raskt.
Drømmen om å få betydelige skattelettelser i årene som kommer lever fortsatt, men nesten bare i teorien. Økte utgifter i milliardklassen til sykepenger, uførepensjon og andre trygdeytelser vil belaste også kommende budsjett. Derfor ønsker Liberaleren en ny økonomisk politikk slik at vi får beholde mer av egne inntekter. Skal drømmen bli innfridd må politikerne legge om kursen. Vi forventer at Samarbeidsregjeringen setter fart på omleggingen. Ingen andre konstellasjoner er i stand til å imøtekomme våre ønsker slik sammensetningen av Stortinget er i denne perioden. Derfor har Liberaleren høye forventninger til regjeringen, forventninger som kan gjøre oss skuffet når det politiske regnskapet skal settes sammen for Samarbeidsregjeringen.
