Tidligere finansminister Per Kleppe (han fra70-tallet med pakkene, De vet) besværer seg i Dagsavisen idag over den nyliberale ideologiens hegemoni. Han er på jordet.
Kleppe siterer i Dagsavisen et innlegg i en svensk avis fra journalisten Polly Toynbee i den engelske avisen The Guardian. Hun fremholder Skandinavia som et godt eksempel på velferdsstaten, og mener Margareth Thatcher har ødelagt alt håp for en britisk velferdsstat
Per Kleppe var finansminister på 1970-tallet, da den største økonomiske nedgangen efter 2.verdenskrig for alvor skyllet inn over oss, samtidig med at Stortingets politikere fikk nyss om fremtidige oljeinntekter. Fristelsen til å bruke opp inntektene før de var i banken var for fristende. De var også fastlåst i Keynes tankemønstre om stor offentlig aktivitet i økonomien, ikke gjennom skattelettelser, men gjennom subsidier, tilskudd og offentlig eierskap. Men Kleppe og kumpanene klarte ikke å få kontroll, og måtte tilslutt innføre toårs lønns- og prisstopp. Da den ble opphevet i 1981 raste inflasjonen opp til 15%. Under Kleppe og Nordli ekspanderte staten, og med utgiftspartier som SP og KrF på vippen i Stortinget var det først med oljeprisfallet i 1986 at det ble klima for innsparinger og utgiftsreduksjoner (selv om Gro måtte slite hardt både med partifeller og fagbevegelse).
At både Toynbee og Kleppe unnlater å nevne hvilken katastrofal tilstand den såkalte velferdsstaten i Storbritannia var i 03.mai 1979, er typisk. Thatcher måtte rydde opp efter Harold Wilson, Ted Heath og Callahan. Men det er hun som blir tillagt skylden. Uten Thatcher er det tvilsomt om det hadde vært annet enn suppekjøkkener og gjeldsslaver blant Toynbees landsmenn idag.
Kleppe kobler Toynbees innlegg og Thatchers reformer til Unge Høyres utmerkede debattbok «Velferd etter velferdsstaten». Kleppe er naturligvis svært kritisk til forslagene fra Unge Høyre. Og det er det lett for ham å være, som for år ødela norsk økonomi, som har sikret seg selv pensjon, men unnlatt å hindre en utvikling der Folketrygden blir et bunnløst tap. Det er vi som er unge og i arbeid som må ta oppvasken efter Kleppe og hans generasjon.
Kleppe vil skape et alternativ til nyliberale angrep på velferdsstaten, som gjør at velferdssystemene sikres. Da må Kleppe og hans partifeller frigjøre seg fra å pådytte klientstempel på folk som vil klare seg selv. Det er helt riktig som Unge Høyre skriver, at røde politikere blir rådville når de treffer folk som klart og tydelig sier at de ikke trenger velferdsordningene. De vil klare seg selv. Det er derfor den fremste sport blant politikere i det sosialdemokratiske samfunnssystemet å identifisere mulige klienter som trenger støtte, og bruke dette som unnskyldning for å øke skattene.
Vi skal ikke frakjenne Ap muligheten for å innse det fordelaktige i at de som er arbeidsføre, har jobb, og vil klare seg selv, får beholde såpass av sin inntekt at de blir istand til dette. Men når det gjelder Kleppe, så tror jeg toget er gått for denne innsikten. Han skriver nemlig; «Som stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen sier i et innlegg i VG 22/4: «Flertallet i Norge klarer seg godt uten statens hjelp». Hun vil at den offentlige innsatsen skal rettes mot de svakeste. Sosialministeren går inn for at sosialpolitikken skal være «målrettet». Hjelpen skal gå til dem som virkelig trenger den.».
Ine Marie Eriksens tankegang er tydeligvis vanskelig å forstå for Kleppe. Ikke så rart – han er sosialdemokrat.
God bedring!
