I dag er det også et jubileum for Margaret Thatcher. Det er 25 år siden hun ble britisk statsminister! Hennes nesten 11 år i jobben skapte et ideologisk og politisk paradigmeskifte i hele den vestlige verden.
I 1975 ble Margareth Thatcher leder for det konservative partiet, efter direkte å ha utfordret sittende leder Edvard (Ted) Heath. Han var statsminister på 1970-tallet, men tapte valget mot Labour stort. Thatchers utfordring var uhørt, og Heath tilgav henne aldri. Spesielt ikke når hun fremsto som en langt større EU-skeptiker enn Heath. Hennes politiske radikalisme var også uvant for de konservative, og Heath mente hun var altfor ”pasjonert” i sitt forsvar for egne standpunkter.
Thatcher har en typisk middelklassebakgrunn, som hun ofte fremhevet. Hun mente også at hennes bakgrunn som husmor var viktig for å forstå viktigheten av å husholdere med statens penger. ”Håndveskeøkonomi” ble et begrep. Innvalgt i parlamentet i 1959, statsråd (eneste kvinne) i Heath-regjeringen i 1970.
Thatcher vant valget i 1979, og ble gjenvalgt både i 1983 og 1987. Først efter 1983-valget ble hennes ideologisk inspirerte kurs markant og tydelig. Hun var inspirert av tenketanker som Adam Smith Institute og Institute of Economic Affairs. Uten Falklandskrigen (da generalene i Argentina benyttet det gamle knepet om å samle folket ved å fokusere på eksterne fiender fremfor interne problemer) ville gjenvalget i 1983 vært vanskelig. Men ”the winther of discontent” (misnøyens vinter) med stadige streiker, søppelberg og tredagers arbeidsuke feiet Callahan-regjeringen ut.
Thatcher var påvirket av Hayek, Friedman og andre økonomer fra ”Chicago-skolen”. Hun så hvor galt det bar når staten fikk stadig større ansvar for folks liv, og både personer, bedrifter og husholdninger ble tynget av skattebyrden. Hun tok oppgjøret med fagforeningenes vetomakt i britisk politikk, symbolisert med gruvearbeiderstreiken under Arthur Scargill. Hun var en markant skeptiker til europeisk integrasjon, og er blitt sitert på at ”Storbritannia ikke hadde avskaffet sosialismen, for å få den gjeninnført via EU”. Hun er ærespresident i den eruoskeptiske ”Brügge-gruppen”. Thatcher var opptatt av å ansvarliggjøre folks holdninger til ikke bare egen men også landets økonomi. Innføringen av folkeaksjeselskaper skulle gjøre britene til et folk av aksjeeiere fremfor fagforeningsmedlemmer.
Gjennom det britiske samveldet, NATO og de tette båndene til USA opprettholdt Thatcher britenes tradisjoner for samarbeid om handel, utenrikspolitikk og forsvarspolitikk. Ofte til stor irritasjon for britenes EU-partnere. Samarbeidet mellom Thatcher og Ronald Reagan fikk Sovjetunionen rustet i kne, det ble et ideologisk klimaskifte i den økonomiske politikken internasjonalt, og privatisering, skattesenkninger og tollreduksjoner ble et alternativ til motkonjunktorpolitikken ført i den vestlige verden siden 1930-årene. Thatcher avlivet troen på motkonjunkturpolitikken, i den grad at Labour ved sin karismatiske leder Tony Blair ikke har reversert vesentlige sider ved de markedsliberale reformene efter at han vant valget i 1997. Andre land har i betydelig grad kommet efter de reformene og den økonomiske linjen Thatcher innførte på midten av 1980-tallet (med unntak av Norge og Sverige).
La oss ikke glemme at Margareth Thatcher var en tradisjonell verdikonservativ i synet på familie, homofile og innvandring. Hennes standpunkter var derfor ikke optimale i alle saker fra et liberalistisk synspunkt. Men vi skal aldri glemme hennes betydning for det viktige paradigmeskiftet som er skjedd i økonomisk politikk og synet på statens makt vis a vis individets frihet.
Og neste år kan hun feire sin 80-årsdag.
