I dag utvides Den Europeiske Union (EU) med 10 nye medlemsland, der de fleste av dem lå i den sovjetiske interessesfære frem til Murens fall 09.november 1989. EU teller nå 25 land og 450 mill. innbyggere. Liberaleren har ikke noe syn på norsk EU-medlemskap, men vil ikke unnlate å kommentere en slik historisk milepæl som dagens EU-utvidelse.
Det finnes nok av folk i Norge som er motstandere av norsk EU-medlemskap. Blant dem er politikere som statsminister Bondevik og SV-leder Halvorsen. Under forrige EU-kamp uttalte flere av dem at de kun ville revurdere sitt syn dersom EU ble virkelig alleuropeisk. Når dagen er kommet – 01.mai 2004 – mangler det ikke på formuleringer om hvor viktig og historisk dagen er. Samtidig fossror EU-motstanderne fra sine 10 år gamle uttalelser.
Fra i dag teller EU 25 land og 450 millioner innbyggere. Medlemslandene går på tvers av skillelinjene som ble skapt da 2.verdenskrig sluttet i 1945. Dagens EU-utvidelse forbi det gamle jernteppet er fullbyrdelsen av Berlinmurens fall. EU omfatter i dag (stort sett) hele det protestantiske og katolske Europa. Du skal langt bakover i vår verdensdels historie for å finne opprinnelsen til dagens yttergrenser for Europa-unionen. Nesten 1000 år.
De 15 årene som er gått siden Berlinmurens fall har vist ustabiliteten som kan oppstå både politisk, økonomisk og når det gjelder stabiliseringen av demokratiet – i land som har levet under totalitære regimer i 4 tiår. Unionsmotstanderne i Norge fremhever det uforståelige i at land som nettopp unnslapp Sovjetunionen frivillig vil tilslutte seg Europa-unionen. Det er en blindhet for åpenbare forskjeller som gjør seg gjeldende.
Lederskapet i de østeuropeiske landene som i dag er blitt EU-medlemmer ser de åpenbare fordelene ved EU-medlemskap; at Unionen med medlemsland som har den lengste – og i flere tilfeller mest stabile – demokratiske historien i Europa, kan gi det beste bidraget til å stabilisere den demokratiske utviklingen i de tidligere kommunistlandene. Dette er en hjelp det er behov for. Oppbygging av demokratiske institusjoner, sikring av minoriteters og individers rettigheter, stabilisering av økonomien, og forståelse for håndtering av konflikter uten å ty til våpen og/eller udemokratiske virkemidler.
Vi skal ikke ødelegge gleden over dagen ved å trekke frem problemene som vil dukke opp. At union med 25 medlemsland og 240 millioner innbyggere vil få problemer, er hevet over tvil.
Dessuten er det mye å kritisere EU for. Blant annet vil et land som Estland, som med hurtigtogsfart har avviklet intervensjonsøkonomiske virkemidler og oppnådd en bemerkelsesverdig økonomisk fremgang og skapt klima for investeringer, måtte gjeninnføre en reguleringsøkonomi. Graden av subsidieøkonomi, inngripen i markedsøkonomien, byråkratisk detaljregulering fremfor tillit til markedets ivaretagelse av mangfold, oppbygging av tollmurer ved Europas yttergrenser, erstatningen av murer mot migrasjon i Europa med murer mot immigrasjon til Europa, og utviklingen av stadig mer tungrodd føderalt politisk beslutningssystem, er sider ved EU vi som liberalister gjerne skulle sett vår verdensdel spart for. Men vi kan ikke forlange det perfekte i en imperfekt verden.
Vi gleder oss i stedet over de skritt som taes i riktig retning.
Det var et maratonløp som startet 09.november 1989. Vi gratulerer Den Europeiske Union med den historiske dagen 01.mai 2004.
