Å fastsette skatte – og avgiftsnivået for perioder på ti år av gangen vil gi forutsigbarhet for næringslivet og alle andre skattebetalere, men det vil gi mye mindre spillerom for oss som jobber for lavere skatter og avgifter.
Det var TV 2 som kom med nyheten om at Carl I Hagen ville endre grunnloven slik at Stortingets mulighet til å endre skattenivået skulle begrenses. Undertegnet tolker utspillet i verste mening. Det betyr etter min mening at Carl I Hagen er fornøyd med dagens skattenivå, noe alle liberalister vil være uenig i.
Det er faktisk det som ville ha vært resultatet dersom grunnloven hadde åpnet for en slik praksis. Sammensetningen av Stortinget i forrige periode kunne ha hindret de lettelsene Samarbeidsregjeringen har fått igjennom i denne perioden. Mange liberalister er enig i at skattelettelsene har vært for små de siste tre årene, men det er absolutt bedre enn null skattelettelser, noe som kan bli resultatet av en endring av grunnloven.
Arbeidet med statsbudsjettet vil også miste mye av sin glans hvis Carl I Hagens får det som han vil. Riktig nok vil det bli enormt spennende hver tiende år når skattenivået skal fastsettes. Det er likevel lenge å vente for en utålmodig sjel.
Hagen har rett i ønsket om mer forutsigbarhet rammevilkår for næringslivet, men den forutsigbarheten kan politikerne gi befolkningen allerede i dag. Partiene kan være mer konsekvens i sine standpunkt, ikke endre meninger for ofte. Dessverre er Fremskrittspartiet et dårlig eksempel om gode, stabile og faste rammevilkår. Den politiske kursen endres for ofte. Carl I Hagen vil kalle det i pakt med tiden. Skribenten kaller det å fiske etter nye stemmer!
