.. bare på våre betingelser. Slik kan innstillingen fra Venstres globaliseringsutvalg leses. Og det er synd. Globalisering er et av hovedtemaene på landsmøtet partiet avholder til helgen, på Hamar.
Innstillingen fra globaliseringsutvalget er interessant lesning, men som liberalist får jeg en litt beklemmende følelse når jeg leser omtalen av fenomenet globalisering, og hvordan det sosialliberale partiet forholder seg; det er betegnende at partiet ønsker en global politikk for en global verden.
Global politikk..
Som liberalist er jeg grunnleggende positiv til globalisering, forstått som; prosesser som gjør verden mindre og der mennesker knyttes tettere sammen. Landegrensene blir mindre viktige som rammer for menneskelig samhandling generelt, og økonomisk samhandling spesielt. Mulighetene for øket kulturell, økonomisk og menneskelig pluralisme i hvert land øker, uten at fysisk tvang brukes til å undertrykke kulturelle, menneskelige og økonomiske særtrekk. Individuell valgfrihet øker radikalt.
Hovedinntrykket fra lesningen av V-dokumentet er at alt jeg oppfatter som positivt med globalisering vil Venstre ramme inn med politisering og byråkratisering. Da spørs det om det blir så mye positivt igjen. Man risikerer å helle barnet ut med badevannet. Venstre advarer mot å fokusere ensidig økonomisk, og utvalget har hatt demokrati og menneskerettigheter som basis, med utgangspunkt i sosialliberal ideologi. Deltagelse og medbestemmelse står sentralt, også på overnasjonalt plan.
Som liberalist synes jeg tidvis at sosialliberalerne har beveget seg langt bort fra den opprinnelige ideologien. Man er positive til individet, markedet og den tredje sektor, men i altfor stor grad begrenses eller begrunnes det positive i at det offentlige skal regulere, subsidiere eller på annen måte støtte det som liberalister i utgangspunktet mener skal ligge utenfor statens grenser. Det virker nesten som om Venstre mener at globaliseringen er positiv når menneskenes frihet kan uttrykkes først og fremst i politiske prosesser, og ikke i form av individuell valgfrihet.
Standardisering raserer markedets mangfold
Min ambvivalente holdning til Venstres globaliseringssyn kan sammenlignes med mitt syn på utviklingen i EU: EU er grunnleggende positivt, men som liberalist er jeg redd for at det positive med markedet raderes ut i standardiseringer helt i strid med markedets ånd og intensjon.
For å utdype: Det som er positivt med EU er at betydningen av nasjonale grenser reduseres kraftig, tollbarrierer i Europa forsvinner, og gamle fiender samarbeider. Europas innbyggere får reelle muligheter til å bo og jobbe utenfor eget lands grenser, og til å kjøpe varer og tjenester i et langt større spekter enn det nasjonale. Det unike med markedet er at de mange ulike formene for efterspørsel blir dekket opp av mange ulike tilbydere, som nettopp tar sikte på å dekke forskjellige deler av markedet. I forlengelsen av dette kunne vi klart oss uten politikere, i det store og det hele. Men så enkelt er det ikke. Når mennesker får slike muligheter til å flykte fra nasjonal politisk styring, kontroll, regulering og byråkrati blir det meningsløst når det nasjonale erstattes med tilsvarende på overnasjonalt nivå. Markedets mangfold erstattes av byråkratisk og politisk bestemte standarder. Men det unike med markedet er at det i sitt mangfold klarer å dekke de utrolig mange individuelle behov som en standardisert og byråkratisert planstyring ikke makter å få oversikt over, langt mindre dekke.
Søken efter lykke – eller bare nød og elendighet
I vår tid er det ikke alt som blir bedre selv om grensene og tollbarrierene reduseres. Barrierene som skal holde menneskene ute (spesielt de fattige) opprettholdes fortsatt. Ikke bare det, de øker. Dessverre. Sentralt i liberalismen står naturgitte rettigheter, blant dem retten til søken efter lykken (som er individuell). Det er opplagt at søken efter lykke ikke kan begrenses til fødestedet eller landet. Retten til å krysse grenser i jakten på lykken er implisitt – men det innebærer naturligvis ikke å ligge andre til byrde. Mennesker som er uten mulighet til å sikre fremtiden for seg og sine nærmeste må kunne flytte på seg.
En dataekspert fra India, en ingeniør fra Peru, eller en lege fra Sør-Afrika må kunne bosette seg i Norge, og skape seg et levebrød her. Kanskje skaper de også arbeidsplasser for andre. Uansett vil de efterspørre varer og tjenester, som fører til at flere arbeidsplasser skapes og trygges.
Det er mye om flyktninger, trafficking etc. i Venstres globaliseringsdokument, mindre om ren arbeidsinnvandring. Innledningsvis fokuseres det riktignok på samme ideologiske rettighet som i denne kommentar (se over), men uten spesiell konkretisering knyttet f.eks til innvandingspolitikk. Dermed forsømmer det sosialliberale partiet muligheten til å forsvare sentrale deler av den liberale ideologi, samt å gå i rette med dem som spiller på fordommer, dem som ønsker velferdsnivået forbeholdt oss selv og til nød våre naboer, samt dem som kun ønsker arbeidsinnvandring når det er hensiktsmessig for oss. Og det er mektige krefter Venstre i så fall må kjempe mot; både FrP, LO, AP, deler av SV, og SP. Ingen liten allianse.
Det er grunn til å minne Venstre om at det er mer enn varer, tjenester, og kapital som grenser. Også mennesker krysser grenser, og det helt legitimt iht ideologien. Som den franske liberalisten og frihandelstilhengeren Frederic Bastiat (1801 – 1850) sa: ”Der varer og mennesker ikke krysser grensene, vil armeer gjøre det”. Frihandel har derfor også et freds- og avspenningsaspekt ved seg, og dette bør interessere internasjonalistene i Venstre.
Ja til nasjonale monopoler
Mange V-folk er aktive i Attac, globaliseringsmotstandernes fremste samlingspunkt. Mye av Attacs kritikk av internasjonale institusjoner som Verdensbanken etc. finner vi også i Venstres globaliseringsdokument, bl.a ”Fattige land blir ofte presset til økonomisk liberalisering og privatisering..” (s 13). Det er pussig om et parti som skal være tilhenger av globalisering ikke ser at økonomisk liberalisering innebærer tilpasning til internasjonale markeder. Men Venstre vil bare forskjellsbehandle; de rike landene skal senke sine barrierer, mens de fattige skal kunne opprettholde sine. Og hva er poenget med at mennesker i fattige land skal være prisgitt nasjonale monopoler fremfor å nyte godt av valgfrihet på internasjonalt nivå? Er det slike at konkurranse bare er bra for rike, velutviklede og avanserte land? Venstre hyller prinsippene for globalisering, men sleper benene efter seg når det kommer til konkretisering.
Selv om Jan Arild Snoens forsvar for globaliseringen kommer tett opp til landsmøtet, kan det jo hende delegatene som supplement til globaliseringsutvalgets innstilling bør bla i boken, eller lese manifestet til svenske Motattack eller oppropet til Motattac Norge. Og så delta på riktig side i kampen for en åpnere verden, og mot nasjonalisme og proteksjonisme.
