De fleste vil bekjempe kriminalitet. Mange vil også gi politiet virkemidler for å gjøre jobben. Likevel må det være grenser for hvor langt politiet skal gå.
I et halvt år gjorde politiet opptak av alle samtaler i to telefonkiosker på det lille stedet Nærbø. Utroskap, konflikter, bygdesladder og andre høyst private opplysninger er blant tingene som røpes på 61 CD-plater, som er en del av bevismaterialet i en narkotikasak som har vært innom Kristiansand tingrett, skriver VG.
Oppslaget i VG er noen dager gammelt. Det betyr at saken er i gang i tingretten, kanskje også avsluttet allerede. Derfor skal vi ikke si noe om denne spesielle rettssaken.
Det vi kan uttale oss om er at politiet ikke bør ha ubegrenset muligheter for å bekjempe kriminalitet. Saken fra Nærbø er et godt eksempel på hvordan telefonovervåkning ikke skal brukes. Det må ikke brukes virkemidler som reduserer rettssikkerheten eller personvernet til helt uskyldige mennesker. Ubegrenset bruk av telefonavlytning er en trussel mot hver enkelt av oss.
Skribenten vil også bekjempe alvorlig kriminalitet. Likevel bør politiets fullmakter begrenses. Eksemplet VG bringer fra Nærbø er bortimot en skandale. Det er forståelig at alle som har brukt telefonboksene er bekymret. Flere har delt svært personlige opplysninger med offentligheten på grunn av avlytningen. Dette er bekymringsverdig, og bør være et tankekors for alle som vil gi politiet utvidet muligheter til innsamling av informasjon.
