Det er også for Liberalerens skribenter vanskelig å finne de riktige ordene, de gode forklaringene på den grusomme terroraksjonen Spania har opplevd. Ord blir så fattige når uskyldige mennesker rammes på en brutal måte.
Omtrent 200 tilfeldige togpassasjerer ble drept, og mer enn 1000 ble skadet. Det er ennå ikke bekreftet hvem som stod bak, men det ser ut som om det er alQaida som tar på seg ansvaret for den grusomme handlingen.
Liberaleren har en redaksjonell linje der en ikke skal innta standpunkt som anses som kontroversielle blant liberalister. Herunder nevnes eksempelvis utenrikspolitiske spørsmål, grenseområder for statens ansvarsområde eller spørsmål knyttet til partipolitisk tilhørighet. Derfor blir det også i denne terrorsaken vanskelig å konkludere med noe som helst. Det er svært delte meninger i det liberalistiske miljøet hvorfor vi har terror, og hvordan vi blir kvitt fenomenet.
Jeg tror liberalister er enige om at vi må spre våre ideer om individualisme, rasjonalitet, selvrealisering og respekt for andre menneskers frihet. Et liberalt verdenssamfunn der våre ideer er den sterkeste ville ha bidratt til at terror, slik vi har opplevd den gjennom 11. september i USA og aksjonen i Spania, ble et ukjent eller ikkeeksisterende problem. Liberalister skal etter min mening være så glad i frihet at ingen vil stjele friheten fra andre mennesker. Det er grunnen til ideene bør spres.
Det er umulig å gi et fasitsvar på hvordan vi kan gjøre verden mer liberal, få religiøse fanatikere og nasjonalister til å akseptere at friheten og livet til oss mennesker skal være hellig. Noen mener det må gjøres med argumentasjon, andre mener frihandel og globalisering mens en del liberalister vil bruke tvang og krigshandlinger for å spre de liberale tankene. For skribentens egen regning vil jeg nevne at mye tyder på at vold avler vold, og dermed blir det umulig å få ut det gode budskap med stygge overgrep mot store folkegrupper. Krigen mot terror, krigen i Irak er gode beviser, og kanskje hovedgrunnen til den grusomme handlingen i Spania i går.
I begynnelsen av denne uken så jeg den andre filmen om koret fra Berlevåg, ”På sangens vinger”. I handlingen tok filmskaper Knut Erik Jensen koret med til USA tre uker etter den mye omtalte 11. september. Vi fikk blant annet se en samtale mellom et av medlemmene i koret og en dame som opplevde terrorhandlingen på nært hold. Gråtkvalt fortalte hun om det vi alle har sett på TV, men hun la også til hevn ikke var denne retten måten å ta igjen på. Krig og kamphandlinger ville helt sikkert ta livet av eller fengsle en del terrorister, men det vil skape mange nye. Det var hovedpoenget til damen, argument undertegnede har stor sans for.
Som mange av leserne forstår er skribenten motstander og svært skeptisk til en hevnaksjon for terroren i Spania. Jeg er redd USA og de allierte utvider krigen mot terror til nye land. Det skal ikke mye fantasi til for å konkludere med at Iran står høyt på listen som neste land som skal ”tas”. Jeg tror ikke krigshandlinger er veien å gå. Det er umulig å spre liberale ideer med makt, og samtidig få et ønsket resultat. Det lar seg rett og slett ikke gjøre fordi krig bryter grunnleggende med det vi setter pris på i ideologien, nemlig friheten.
Det er vanskelig, kanskje umulig, å gi et fasitsvar hvordan krigen mot terror kan få en lykkelig slutt. Hatet mellom ulike grupper i verdenssamfunnet er blitt så stort. Et hat som oppleves som voksende utfra handlinger de involverte parter tar. Vi er inne i en vond spiral som umulig kan ta slutt før alle aksepterer hverandres frihet. For å klare dette, må vi snu det meste vi kjenner i dag på hodet.
Er verdenssamfunnet klar for en slik snuoperasjon?
