Arbeiderpartiet kvinnebevegelse brukte kvinnedagen 8. mars til å markere sin egen kampanje, 100 prosent. En unødvendig kampanje fordi målet bør være lønnsforhandlinger uten politisk innblanding.
Å kreve 100 prosent betyr at kvinner skal ha samme lønn som menn. Ikke 80 prosent av mannens inntekt eller 90 prosent, men den samme lønnen for arbeid med samme verdi, skriver partiet på internettsiden som markedsfører kampanjen.
Det er selvsagt hyggelig at Arbeiderpartiet ikke brukte kvinnedagen til argumentasjon om ulike ordninger for kvoteringer, slik en del andre organisasjoner gjorde. Likevel er ikke 100 prosent et spesielt godt forslag.
Skribenten er ikke motstander av økt lønn for kvinner. De som fortjener det må gjerne få økt inntekt. Undertegnede har lite imot at de overstiger det lønnsnivået menn ligger på. Det vil være helt uproblematisk.
Spørsmålet blir heller hvordan lønnen skal avtales?
Der er Liberaleren for forhandlinger mellom hver enkelt bedrift og hver enkelt arbeidstaker. På den måten vil markedet råde på alle måter når lønnen skal avtales. De dyktigste vil for eksempel få godt betalt sammen med arbeidstakere det er stor etterspørsel etter. Både kvinner og menn ville ha tjent på et slikt system.
Arbeiderpartiet bør slutte å behandle alle som en stor masse, tenke på alle kvinner som en stor gruppe. Det er på tide at også sosialdemokratiet tar hensyn til at mange av oss er individualister. Enkeltmennesket bør settes i sentrum, uansett om hvilket kjønn vi snakker om. Derfor blir kampanjen 100 prosent gal. Den kan ikke støttes av en liberalist, til det er vår tenking så mye mer annerledes enn Arbeiderpartiets kvinnebevegelse legger opp til.
