Orket ikke mer: I avskjedsbrevet til familien ber Victoria Hægdahl (65) om tilgivelse. Hun hadde så mye kjærlighetssorg at hun ikke maktet mer. Enkemannen Arne anklager datingtjenestene for å ta liv, og krever at de fjerner kjærligheten.
Slik er forsiden på Dagbladet i dag, litt omskrevet. Det handler ikke om kjærlighet, men om spilleautomater. Parallellen er imidlertid klar, det handler om ansvarsfraskrivelse, formynderi og grunnleggende menneskelige behov.
Det er ingen tvil om at det er flere som tar sitt liv grunnet kjærlighetssorg enn grunnet spillegjeld. Er det et argument for å forby kjærleik? Det å trekke en linje fra et selvmord til et forbud er direkte ufyselig. Det fratar mennesker for ansvaret for sitt liv.
Nå vil sikkert noen hevde at kjærleik er mer grunnleggende enn gambling. Det kan det sikkert være, men det finnes noe som heter ”brød og sirkus”. Gambling er sirkus. Det er noe mennesker fyller sine liv med som spenning. Å hevde at mennesker ikke trenger spenning i en eller annen form, er like dumt som å hevde at mennesker ikke trenger kjærleik.
Nå er det riktignok mange andre former for spenning enn spilleautomater. På samme måte som det er ulike former for kjærleik. De som står ved en spilleautomat velger imidlertid denne formen for spenning.
Å frata dem ansvaret som følger med dette, er en svært farlig form for formynderi. Det er stempling av en type mennesker som spesielt patetiske og uselvstendige. For en tid tilbake planla jeg å skrive en artikkel med tittelen ”Patetiske tapere”. Den handlet om mitt syn på folk som stod ved spilleautomater og om hvorfor de likevel burde få lov til å drive med sitt. Den ble aldri ferdig.
Jeg endret nemlig syn som en del av tankeprosessen. Ut ifra mitt ståsted er det patetisk å drive med slikt, men er det sikkert at det er et dumt valg for de som faktisk driver med dette? Sannsynligvis ikke, under forutsetning av at man vender fokuset ved automatene vekk fra rasjonelle odds for fortjeneste til en form for underholdning.
Det er spennende å spille på automatene, det samler seg av og til til og med mennesker rundt som ser på. Når man ser på automatene som en form for underholdning, blir bildet helt annerledes. Det er mye rart som er underholdning og nytelse for andre mennesker som jeg oppfatter som patetisk eller direkte uforståelig uinteressant.
La meg nevne noen eksempler. Lars bruker mange titusener hvert år på å reise rundt å se på Vålerengas fotballkamper. Ellen bruker mangfoldige tusener på opera. Ole har kjøpt volvoer for 500 000 kr mer enn han egentlig har behov for. Og Jan har kjøpt et leilighet til mange millioner på Frogner.
Slik sløsing. Slik idioti. Vålerenga og opera, slike fjols. Volvo? Taper!!! Og snobbebolig på Frogner. Det burde selvsagt forbys! Eller? Kanskje vi tvert imot skal akseptere menneskers rett til å bestemme over sine laster og sine ulike former for lyster her i livet. Det handler om deres rett til selv å velge hva slags interesser de skal bruke sine egne penger på. Et menneskes sløsing kan være et annets menneskes fornøyelse.
Og til dere som syntes mitt eksempel med kjærlighet var litt ufyselig, her kommer et par andre alternativer:
– Aksjer tok livet av mannen min
Orket ikke mer: I avskjedsbrevet til familien ber Ola Grisk (35) om tilgivelse. Han hadde så mye aksjegjeld at han ikke maktet mer. Enkekona Kari anklager børsen for å ta liv, og krever at salg av aksjer forbys.
– Huskjøpet tok livet av mannen min
Orket ikke mer: I avskjedsbrevet til familien ber Kari Villaveien (30) om tilgivelse. Hun hadde så mye boliggjeld at hun ikke maktet mer. Enkemannen Ola anklager meglerne for å ta liv, og krever at salg av hus forbys.
