Carl I. Hagen tror det er personene og ikke politikken som står i veien for samarbeid mellom FrP, Høyre og KrF. Det er ikke at han ikke ser problemet. Han fornekter det.
FrP avholdt i helgen landsstyremøte i Tønsberg, og Carl I. Hagen var optimistisk med tanke på lederskiftene i KrF og Høyre. At Jan Petersen og Valgerd Svarstad Haugland byttes ut med Erna Solberg og Dagfinn Høybråten skal gjøre samarbeide med FrP enklere. Tror Hagen. At han blir kontant avvist tar han ikke så nøye. De sitter jo i regjering, og kan ikke annet. Når kortene er delt ut på nytt efter neste valg, vil alle rykke tilbake til start.
Hagens problem er at han fornekter virkeligheten. Det er ikke Valgerd og Jan P som er ”vrange”. Det er FrPs politikk og uforutsigbarhet som er problemet. Men det kan ikke Hagen innrømme. Derfor fornekter han det. Og sender sin Sancho Pancha (Siv Jensen) ut for å stille KrF til veggs.
Og Siv sender brev til Dagfinn; FrP mener at KrF ikke kan bruke begrepet menneskesyn som omskrivning for ”non grata” (uønsket) uten å presisere og eksemplifisere. Stakkars KrF. Ikke at jobben er vanskelig, den vil bare ta tid. Så mange eksempler som det finnes å ta av.
Som å stemme for å innsette Samarbeidsregjeringen efter å ha fått svar på noenogfemti spørsmål fra FrP om hva Sem-erklæringen egentlig betyr. Med regjeringserklæringen og svarene fra regjeringspartiene som basis kunne FrP innsette denne regjeringen. Og efterpå har partiet gjort hva det kan for å diskreditere, destabilisere og ydmyke regjeringen.
Eller når partiet forhandler med regjeringen om statsbudsjett, og oppnår enighet. Efter å ha stemt for statsbudsjettet går FrP sammen med resten av opposisjonen om å påføre staten nye utgifter (f.eks barnehaveforliket).
Partiet har lagt om sparepolitikken sin til å bli utgiftsdrivende, og lagt om sin liberalistiske næringspolitikk til å bli sosialdemokratisk. Familiepolitikken var konservativ, men er blitt sosialdemokratisk. Akkurat dette er spesielt morsomt, siden FrP fremhever synet på familien, homofili, barneoppdragelse/barnehaver og ekteskapet som felles med KrF.
På områder som alkoholpolitikk, uhjelp, bluferdighet i media ligger KrF og FrP langt fra hverandre. Da hjelper det lite at man har de samme honnørord om ekteskapet og Israel, og er like negativet til homofile.
FrP er upålitelig, uforutsigbart, og mangler politisk anstendighet, både i utspill og oppførsel. Dette er ikke noe som bare Valgerd og Jan P mener. Det er en utbredt oppfatning blant FrPs potensielle samarbeidspartnere, konkurrenter og motstandere.
Hvis Carl I. Hagen innrømmer dette, bedriver han samtidig en form for selvkritikk som for ham er helt fremmed. Carl I. Hagen er politikkens sentrum, i Carl I. Hagens verden. Å skifte standpunkter, taktikk og samarbeidspartnere er hans privilegium. Så for andre forsøke å følge med så godt de kan. Og det er ikke lett.
Betakker man seg for et slikt selskap, fornærmer man både Carl I. Hagen og ”det norske folk”. Er det noe Hagen har bruk for, er det større selvinnsikt og evne til selvkritikk. Den som venter på noe godt, må vente lenge…
