Sosialister prøver stadig vekk å innbille folk at markedet gir ensretting og manglende mangfold. I dag dukket det opp et eksempel på det motsatte. Vann på flaske.
Det er i Nettavisen vi kan lese en kort notis om at det i Norge nå finnes 53 sorter vann på flaske. Hvor mange tror du at du kunne velge mellom dersom staten drev og styrte vanntilgangen?
All erfaring tilsier at markedet gir en enorm tilgang til ulike produkter. Dette skyldes en kombinasjon av menneskers ulike ønsker og muligheten til å lage og selge nye produkter. Det er således rom i markedet for variasjon og mange konkurrenter.
Dette står i skarp kontrast til bildet som mange ønsker å skape av et ensrettende marked. Liberaleren tror at det delvis skyldes at de forveksler kommersielle hovedtrender med det totale marked. For enkle sosialister så er markedet lik Coca-Cola og McDonalds. De glemmer at den enorme variasjonen av leskedrikker og alternative spisesteder også er en del av markedet.
Når de så prøver å kopiere markedet i en planøkonomi eller offentlige anbudsrunder, så får de bare med seg de kommersielle hovedtrendene. Dette er en av grunnene til at liberalister bør være skeptisk til delprivatiseringer, konkurranseutsetting og anbud. Med skeptisk mener vi skeptisk, og ikke bastant motstander. Slike delløsninger bidrar riktignok ofte til effektivisiering, men den fanger ikke opp mangfoldet i markedet.
Ønsker man mangfold i tillegg til effektivitet, bør man derfor gå for «The Real Thing». På den måten er man sikret mer enn bare Coca-Cola.
