Ifjor vedtok stortingsflertallet makspriser på barnehager slik at det skulle bli billigere barnehagetilbud. Nå blir tvert imot barnehagene dyrere for flere. Dette er da ingen overraskelse.
Aftenposten skriver i dag at Familier med flere barn taper tusener på makspris. I ingressen oppsummeres saken på en grei måte:
«Mange kommuner har redusert søskenrabatten i barnehagene etter at Stortinget vedtok makspris. Dermed blir årets makspris et gigantisk tapsprosjekt for mange familier med flere barn i barnehagen.»
Dette er bare nok et tegn på at vi ikke lever i en statisk verden, men tvert imot i en dynamisk verden. Mennesker tilpasser seg. Det gjelder uansett om de er politikere, kommuneansette eller jobber i det private. Denne dynamikken er svært positiv, faktisk en nødvendig forutsetning for vår sivilisasjon.
Det betyr at mennesker har en vidunderlig evne til å tilpasse seg negative endringer, enten det er snakk om naturkatastrofer eller politiske katastrofer. Det gjør næringslivet i stand til å produsere resultater til tross for skatter, avgifter og politiske reguleringer. De tilpasser seg rett og slett og fortsetter på sin vei.
Makspriser er noe svineri. Jeg skal skrive en artikkel om det en dag. Det skader de som skal tilby en tjeneste. De igjen skuffer tapet over på kundene. Resultatene blir priser presset mot bunnen og et dårlig tilbud.
I den konkrete saken, tar barnehagene det inn igjen gjennom å fjerne spesialrabatter overfor særlig gode kunder. Det betyr at resultatet blir dyrere tjenester for de med høye barnehageutgifter (mange barn) og lavere barnehagetjenester for de med lave barnehageutgifter (få barn). Man vedtar altså i solidaritetens navn en ordning som fører til en overføring fra de som har dårlig råd til de som har god råd. Sådan er sosialismen.
