I kveld går ryktene om at den ledende demokratiske presidentkandidaten John Kerry kan bli felt av en utroskapskandale. Er utroskap et politisk problem?
Det er Drugde Report som melder dette i kveld. Opplysningen bør inntil videre tas med en klype salt siden Drudge ikke er kjent for å være verdens mest pålitelige. Det gir likevel rom for noen tanker rundt utroskaps relevans for politikken.
Et enkelt syn er rett og slett at slikt er helt uvesentlig. Hva man gjør på soveommet er irrelevant for utøvelsen av politikk. Liberaleren deler ikke dette synet.
Politikere er avhengig av tillit. Det at velgerne tror på det som sies er helt sentralt. En politiker som virkelig avsløres i en fet løgn, har problemer. Det skaper mistillit og siden det er slik at det umulig for velgerne å følge med på hva politikerne egentlig gjør, så er velgerne avhengige av å tro på politikerne.
Nå skal det sies at det er vanlig i politikken med løgn, forenklinger og halvsannheter, det er en grunn til at politikk er så motbydelig. Det er imidlertid gradsforskjeller.
Utroskap får en spesiell stilling siden det er en løgn og et svik mot ens livspartner. Man har løyet og sviktet det mennesket som elsker en selv høyest og som en selv har elsket høyest. Det er et langt fall. Det er således helt på sin plass at velgerne mister tilliten til en politiker som driver med utroskap.
Det er en utbredt misforståelse angående liberalisme at alt skal være lov. Det er ikke tilfelle, f.eks. er det ulovlig å stjele eller myrde. En annen ting som bør være ulovlig er svindel. Å love deg en vare, motta betaling og ikke levere det lovede produktet, er ikke tillatt. Hvis man slår av de romantiske sider ved ekteskap og kjærlighet, og det er det vel nærliggende å anslå at de som støtter utroskap tenderer å gjøre, så er det nærliggende å se på ekteskap som en kontrakt med forpliktelser.
En av disse forpliktelsene består i å la være å pule nabokona. Ög bryter man det er det løgn og svindel, noe som ikke bør være tillatt.
