Nettavisen skriver i dag at det skal etableres 8 nye vinmonopol. Er dette egentlig bra?
Vi antar at de fleste lesere av Liberaleren er tilhenger av å nedlegge ordningen med vinmonopol med øyeblikkelig virkning og ha fritt salg på Rema. Skal derfor la den debatten ligge siden vi har presentert det synet tidligere.
Det som derimot kan diskuteres er om det er en fordel med 8 nye vinmonopol. Et selvfølgelig argument for dette er at det gir flere mennesker tilgang til vin og brennevin, noe som er et gode.
På den andre siden, så leder større tilgang til at det blir mindre misnøye med den eksisterende vinmonopolordningen. Dersom det kun hadde vært et utsalg og det lå i Oslo, så hadde vinmonopolet vært avskaffet for lengst. Det er ikke tvil om at vinmonopolets utvidelse delvis er et tilsvar til økt politisk press på å avskaffe det. Mennesker liker ikke at staten bestemmer hvor de skal kjøpe rødvinen sin.
Dette er et av våre taktiske paradokser og potensielle problemer. Skal man støtte små skritt i riktig retning som samtidig reduserer sannsynligheten for store skritt i riktig retning?
Liberaleren har ikke noen fasitsvar på taktiske avveininger for liberalister. Ulike holdninger og argumenter følger som en naturlig konsekvens av individuelle forskjeller i preferanser og prioriteringer.
Mitt personlige syn er at det viktigste er å heve frihetsfanen, alltid. Det betyr ikke at man skal ta avstand fra de små skritt, men at man alltid skal ha blikket hevet mot det endelig målet. Det rettferdige, liberale samfunn. Det er nok av andre som jobber med de små skritt. Jeg hyller derfor ikke de 8 små, nye vinmonopol, men forbanner statens formynderske forsøk på å styre hvor jeg kan kjøpe vin og brennevin.
