Den siste tiden har det vært skrevet mye om at Høybråtens menighet nekter homofile medlemsskap. Er det imidlertid noe galt i dette?
I Dagbladet i dag slår KrF-veteran Kåre Kristiansen fast at – Slike synder aksepteres ikke.
Et senralt kjennetegn ved et fritt samfunn er at mennesker har rett til å gjøre ting man selv anser som umoralske. Det betyr at dypt religiøse mennesker må akseptere at homofile får gjøre alt fra å adoptere barn til å ha live sex direkte på sin egen tv-kanal. Det betyr imidlertid også at homofile må akseptere at kristne fordømmer dette på sine tv-kanaler og nekter dem adgang i sine menigheter.
Et fritt samfunn er kjennetegnet ved sine private rom. Jeg bestemmer selv hvem som skal inviteres inn i min leilighet. En butikk eller restaurant bestemmer selv hvem som skal få være deres kunder og en klubb/organisasjon bestemmer selv hvem som skal få bli medlem.
Dette betyr at disse beslutningene er absolutt deres, uavhengig av om du eller jeg liker dem. Butikker må ha lov til å ha skilt med: «Kun kvinner, menn ikke adgang». Restauranter må få lov til å ha skilt med «White only». Homofile sexklubber må få lov til å annonsere med: «Heterofile, ingen adgang» og menigheter må få lov til å utestenge homofile.
Dette her handler om politiske rettigheter, menneskers rett til å bestemme over sitt liv. Til å selv velge hvilke mennesker man vil inkludere i sitt liv og hvem man vil ekskludere fra sitt liv.
Hva med oss som liker toleranse og ikke ønsker slik diskriminering, det er mange av oss. Jo, vi har rett til å ekskludere de intolerante fra våre liv. La meg skissere et eksempel.
En restauranteier nekter fargede adgang. Vi kan selvsagt la være å besøke restauranen hans, men vi kan gå mye lengre. Vi kan ta et bilde av eieren, lage plakater og organisere en kampanje der ulike butikker nekter ham adgang. Vi kan ta kontakt med hans ølleverandør og be de slutte å levere til ham, eller gjøre tilsvarende med hans andre leverandører. Det er mange muligheter til boikott i et fritt samfunn.
En ting ligger imidlertid fast. Når vi skal bekjempe det vi ikke liker, må vi bruke virkemidler som ikke krenker menneskers rett til å leve sitt liv, med sine fordommer og særheter.
