En av efterkrigstidens mest markante skikkelser, Helge Seip, er gått bort, 84 år gammel. Seip var sentral i Borten-regjeringen, som Venstre-leder, i EF-striden i 1972, og som direktør for Datatilsynet.
Helge Seip var som redaktør i Dagbladet frontfigur for kulturradikalerne i Venstre, til Vestlands-Venstres store fortvilelse. I Borten-regjeringen var han kommunalminister, og markerte Venstres kampsak om sosial boligbygging. Da Unge Venstre, samt NATO- og EF-motstandere i Venstre var kritiske til regjeringsdeltagelsen, forsvarte han Borten.-regjeringen og deltagelsen utfra Venstres resultater der. Da han i 1970 gikk ut av regjeringen omtrent samtidig med utenriksminister Jon Lyng og handelsminister Kåre Willoch, ble Borten-regjeringen sterkt svekket. Under lekkasjesaken i febuar 1971 var Seip sterkt kritisk til statministerens handlemåte (Borten viste hemmeligstemplede dokumenter til Nei-bevegelsens frontfigurer Lager og Haugestad), og forlangte politiefterforskning.
Som redaktør i Dagbladet og samtidig stortingsrepresentant kom han sterkt i fokus da Dagbladet kunne bringe hemmelige opplysninger fra Stortinget om avgiftsøkninger. Men Seip bedyret sin uskyld.
Seip utkonkurrerte den sterkt omstridte Venstre-lederen Gunnar Garbo i en kampvotering om ledervervet i 1970, men Garbo og Halvard Eika ble nestledere. Med lederen engasjert på ja-siden og nestlederne på nei-siden gikk Venstre for lut og kaldt vann under hele lederperioden frem til folkeavstemningen. Seip var i denne saken i mindretall i eget parti, og da de 8 stortingsrepresentantene som stemte ja til EF på det sterkeste motsatte seg at både sentralstyret og landsstyret i Venstre anbefalte stortingsgruppen å delta i Korvald-regjeringen (1972/73), var veien til partisplittelse kort. Da Seip og Venstre-høvdingen Bent Røiseland led nederlag under Venstres landsmøte på Røros i 1972 dannet ja-folkene i Venstre partiet Det Nye Folkepartiet, senere kalt DLF. Venstres folk i Korvald-regjeringen blokkerte søknaden om å få bruke navnet Folkepartiet Nye Venstre.
Valget i 1973 knekket partiet som 4 år før fikk 13 representanter. V fikk 2 og DLF fikk 1 mandat. Venstre og DLF fusjonerte i 1988, med Seips allierte og sambygding Halfdan Hegtun som pådriver. Helge Seip valgte å stå utenfor det gjenforente Venstre, og satt i Bærum kommunestyre til 1991.
Helge Seip var også kjent som en legendarisk valgkommentator for NRK. Han ble den første direktør for Datatilsynet, der han førte en markant kamp for personvernet.
Helge Seip er bl.a skildret av Olav Garvik i boken ”Da Venstre sprakk” (1982). En levende og fascinerende skildring av det indre miljø i og ytre omstendigheter rundt Venstre. Også i boken ”Skjebnedøgn” av Borten-regjeringens presseråd Ole N. Hoemsnes (1986) og i ”Bent Røiseland – statsministeren vi ikke fikk” (2003) er det skildringer av Helge Seips tid i Venstre.
Politisk lå Helge Seip til venstre i Venstre, og markerte seg bl.a i ønsket om nærmere samarbeid mellom Venstre og ”den demokratiske arbeiderbevegelsen”. I de senere år skrev han kritiske kommentarer om nyliberalismens vekst og dens følger for organiseringen av offentlig sektor her i landet.
