Sitatet i Dagavisen i dag er av Jan Erik Vold: «Jeg har den samme mening om kongehuset som om Bislett; Hvorfor rive det som fungerer?»
Her avslører Vold en ganske vanlig forestilling. Den er statisk og den er farlig. Jeg har lyst til å trekke ut to problemer med et slikt syn, flere kan helt klart påpekes.
La oss anta en ferje som seiler mellom Oslo og Kiel. Den fungerer. I år, neste år og i enda flere år. Den fungerer helt til den synker. Det er imidlertid vanskelig å forutsi når den synker. Den forfaller gradvis, selv om den hele tiden «fungerer», noe slikt kan vel også sies om Bislett, den stygge bygningen som en gang var moderne og vakker, før forfallet!
Poenget er at mange ting må skiftes ut før de slutter å fungere.
Det andre poenget mitt går rett til kjernen i forskjellen mellom gammeldags konservatisme og moderne, fremtidsrettet liberalisme. Det er ikke en statisk, evigvarende fasit på hva som fungerer. En hest og kjerre fungerte en gang som fremkomstmiddel. I Oslo i dag, fungerer det ikke.
En sivilisasjons fremvekst består av at mennesker med visjoner, ideer og/eller entreprenørskap tar og lager noe annet istedenfor noe som «fungerer». De lager noe bedre som fungerer bedre enn det som var før. Og som en gang vil fungere, men fungere dårligere enn noe nytt som dukker opp.
Godt mulig at den bakstreverske holdningen til Vold fungerte før, selv om jeg tviler, den fungerer imidlertid ikke lenger. Det finnes noe bedre enn både Bislett og kongehuset!
