I dag ble det født en arveprinsesse til den norske tronen. Kronprinsesse Mette-Marit har dermed gjort den viktigste jobben; skaffen en tronarving. Liberalerens standpunkt om at Norge bør avvikle monarkiet, og innføre republikk, opprettholdes.
Å føde en tronarving er faktisk den viktigste jobben en kronprinsesse/dronning har. Med dagens fødsel er jobben gjort. Og i den moderne familien Norges kronprinsfamilie er, vil den nyfødte ha en halvbror.
De som skulle ha glemt det, vil når det skjer noe i kongefamilien, bli påminnet at Norge faktisk har en grunnlov, en konstitusjon, der 1/3 av paragrafene handler om nettopp kongefamilien. Det er kutyme får hvem som skal varsles ved en kongelig fødsel. Foreldrenes navnevalg vil først bli meddelt regjeringen (kongens råd), før det publiseres. Kanoner rundt omkring i landet vil bli gravet frem for å få avfyrt den kongelige salutt som for all verden markerer at en tronarving er født.
Dessverre for oss som republikanere må det antas at en kongelig fødsel styrker oppslutningen om monarkiet. Fraværet av prinsipiell debatt om statsformen i Norge er bedrøvelig. Muligens vil den debatten ta seg opp ved uavhengighetsjubileet i 2005, og grunnlovsjubileet i 2014. Det er i hvert fall lov å håpe.
Prinsessen er 3.generasjon i den norske kongefamilien som er født i Norge, og det andre barnet i familiens 5.generasjon. Begge barnene er piker, litt ironisk, eftersom Stortinget gjennomførte en grunnlovsendring om å sikre begge kjønn arverett til tronen, gjeldende for denne generasjon. For forrige generasjon (Haakon og Märtha) ble det gjennomført en modifisering, ved at den eldste, prinsessen, ble gitt arverett til tronen (i motsetning til den svenske riksdagen, som ved en tilsvarende grunnlovsendring fratok arveprins Carl Philip kronprinsstatus, til fordel for søsteren Victoria, som er eldst). Dermed er det nå 4 arvinger til tronen (i rekkefølge Haakon, den nyfødte navnløse arveprinsessen, Prinsesse Märtha, og Maud Angelica Behn).
Såfremt monarkiet opprettholdes, får Norge en regjerende dronning en eller annen gang i fremtiden. Den forrige var dronning Margrethe I (Kalmarunionen). Dette i motsetning til både våre naboland og andre monarkier i Europa, som har hatt både en og flere regjerende dronninger i sin rekke av monarker.
Som erklærte republikanere ser vi også det ironiske i at den nyfødte arveprinsessen kommer til verden på en i debatten om monarki eller republikk historisk dato; 21.januar 1793 ble Louis Capet, tidligere Frankrikes Ludvig XVI henrettet på Bastille-plassen i Paris.
Efter revolusjonen i Frankrike i juni-juli 1789 var landet blitt et konstitusjonelt monarki, riktignok uten grunnlov, den trådte først i kraft i 1791. Da hadde allerede kongefamilien forsøkt å rømme. Dette radikaliserte revolusjonen, og allerede i 1792 ble kongen avsatt og republikken proklamert. Dernest ble ekskongen altså henrettet 21.januar 1793.
Sånn kan det gå med kronede hoder.
