Dette spørsmålet kan man stille seg etter et oppslag i Dagsavisen om om helseforskjeller mellom fattig og rik.
Under tittelen Store forskjeller mellom fattig og rik formulerer overlege Marit Rognerud ved Folkehelseinstituttet det på følgende måte:
«– Vi lever i et land der helsetjenester er tilgjengelig for alle, og med et ideal om sosial likhet. Så det er overraskende at forskjellene faktisk blir større og ikke mindre.»
De rike og velutdannede lever i gjennomsnitt 10 år lengre enn de fattig med lav utdannelse. Dette er markante forskjeller. Noe kan kanskje skyldes at de fattige i større grad har råd til å røyke og har mindre sunne matvaner. Altså ting ikke direkte knyttet til helse helsetilbudet.
Det interessante er imidlertid at mer enn 50 år med utjevningspolitikk ikke virker. En liberalistisk forklaring kan være at utjevningspolitikk ikke bidrar til utjevning av den enkle grunn at politikk handler om å fordele ressurser ut i fra makthensn og at det er de ressurssterke som har makt og således karrer til seg ressursene.
Av samme grunn som at de mest smilende og hyggelige svindlerne gjør størst suksess, kan det argumenteres med at det er de som er mest tilpasset av politikere som gjør suksess. De som smiler og lover å hjelpe de svake og fattige, vel bevisst at disse – i motsetning til de høyt lønnede tillitsvalgte i særinteressseorganisasjoner – ikke følger med på hva som blir vedtatt av storting og regjering.
