Folkerepublikken Kampucheas formelle leder, tidligere president Khieu Samphan har innrømmet at Røde Khmer begikk folkemord da den kommunistiske bevegelsen styrte Kambodsja i årene 1975 – 1978. Det er en motvillig innrømmelse. Og rent formell.
Samphan var president for Kambodsja efter at kongen gav opp og gikk i eksil. Han innrømmer nå at bevegelsen han var en del av begikk folkemord, og at han tok feil da han tidligere benektet dette. Han innrømmer imidlertid ingen personlig skyld og delaktighet. Bare formelt, som landets leder i denne perioden (og som en av lederne for bevegelsen). Han mener den ble kuppet av ekstreme elementer (!). Han kan nå bli hovedtiltalt i en planlagt rettssak neste år, mot gjenværende ledere i Røde Khmer. Den viktigste av dem alle, Pol Pot (eller Saloth Sar som han egentlig het), døde på flukt i grensetraktene mot Thailand i 1998. Men det er fortsatt mange å ta av.
Også Kambodsjas nåværende leder, Hun Sen, var en del av Røde Khmer, til han flyktet til Vietnam, og kom tilbake i spissen for en invasjonsstyrke.
Røde Khmers forbrytelse er folkemord, berøvelse av individuelle rettigheter, og innføring av kommunistisk diktatur. Både i tall over drepte, og antallet drepte i forhold til Kambodsjas folketall, gjør Røde Khmer-diktaturet til kanskje det desidert verste i det tyvende århundredet.
Et historisk tilbakeblikk: Kambodsja var, som Vietnam og Laos en del av fransk Indochina fra slutten av 1800-tallet frem til midten av 1950-tallet. Efter 2.verdenskrig begynte frigjøringsbevegelser å kjempe mot Frankrike. I Laos og Vietnam utartet dette til ren krig, nå mot ”den frie verdens forsvarer”, USA. Frankrike gav opp efter militært nederlag i Vietnam i 1954. Da var kommunistene på sterk fremmarsj i hele området, godt backet opp av Sovjet og China. Prins Sihanouk var både konge, politiker og filmhelt, mens Kambodsja sakket kraftig akterut.
Den kommunistiske bevegelsen Røde Khmer klarte i løpet av 5 år å ta makten i landet. 15.april 1975 inntok de hovedstaden Phnom Penh, og jaget alle ut. Byene ble tømt, intellektuelle (dvs. alle med utdannelse) ble henrettet, og store landbrukskollektiver ble opprettet. All kontakt med utenverdenen ble brutt. Kambodsja ble Kampuchea, og skulle tilbake til år null. Politiske motstandere og vanlige mennesker ble henrettet for den minste ting, gjerne på ren mistanke, og det var så vidt folk overlevet på knappe matrasjoner. Familier ble oppløst og spredt for alle vinder, mens Røde Khmer drev sitt ”interessante samfunnseksperiment” (som AKP’erne så hårreisende betegnet folkemordet). Folk ble henrettet, sultet i hjel, døde av sykdommer de ikke fikk medisinsk behandling for (leger var intellektuelle, derfor henrettet). Jordbrukspolitikken slo feil, og sultkatastrofen øket i omfang. Vietnam er Kambodsjas historiske fiende, og Khmer-ledelsen valgte å provosere med stadige militære angrep. Men noen så at det måtte gå galt, og hoppet av. Blant dem var Hun Sen, som i desember 1978 kom tilbake i spissen for en vietnamesisk invasjon. En kambodsjansk folkerepublikk på Vietnams bajonetter ble opprettet i januar 1979, mens Røde Khmer trakk seg tilbake i jungelen ved grensen mot Thailand. Derfra bedrev de terror og geriljavirksomhet i nesten 20 år.
Vietnam trakk seg ut efter 10 år, men Hun Sen sitter fortsatt med makten. FN har arbeidet for å få til et rettsoppgjør med diktaturets ledere, uten særlig hell. Hun Sen har gitt amnesti til tidligere ledere som har hoppet av, og gitt dem viktige posisjoner i det nye regimet.
Vestlige land har en lite ærerik historie, og holdt fast ved Røde Khmer lenge efter at regimet var styrtet. Flere, bl.a USA skal ha bidratt til å holde dem ved makten. En av de tidligere topplederne i Røde Khmer har varslet at han vil avsløre Vestens forbrytelser og delaktighet i det som skjedde i Kambodsja i årene 1975 – 79, dersom det blir rettssak.
I sommer var det en stor debatt i Dagbladet mellom statsviteren Bernt Hagtvet og nåværende og tidligere AKP’ere som Pål Steigan, Jorun Gulbrandsen, Tron Øgrim og andre. En debatt som også har gått i Klassekampen, og efter et program i TV2 av Gerhard Helskog for et par år siden.
AKP’ernes ansvarsfraskrivelse er like påtagelig som Hitler-regimets funksjonærer i Nürnberg-prosessen. Eksempelvis Pål Steigan som så sent som i 1978, rett før regimet falt, ble avbildet mens han håndhilste på den blodige diktatoren Pol Pot, har aldri innrømmet at AKP burde forstått, eller er moralsk medansvarlige for folkemordet. I stedet relativiserer han det som skjedde, utfra andre forklaringsmodeller enn at Røde Khmer som en kommunistisk bevegelse begikk folkemord.
Han presterer å påstå at Røde Khmer ikke var sanne kommunister, og kommunismen som ideologi kan derfor ikke lastes for det som skjedde. Dessuten må USA gjennom teppebombingen av hele indo-China ta sin del av ansvaret for diktaturene som oppsto.
Liberaleren gleder seg over innrømmelsen, enda så formell den er, og ser frem til nok en rettssak mot lederne for et totalitært, kommunistisk diktatur. Snart 25 år efter at Røde Khmer-diktaturet falt, er det på tide å få et rettslig plassert ansvar.
Kanskje en slik prosess mot røde diktaturer, slik Nürnberg-prosessen mot det brune diktaturet, kan åpne øynene på dem som selv i dag går inn for rødt diktatur?
