DDR-statens siste kommunistsjef er blitt løslatt. Han har fått medhold i å sone de siste 2,5 årene av straffen på 6,5 år betinget. Han søkte ikke om benådning.
Krentz overtok som kommunistenes siste leder i bonde- og arbeiderstaten DDR, da den mangeårige ”sterke mann” Erich Honecker ble tvunget til å gå av, rett efter feiringen av DDRs 40-årsjubileum som stat. Krentz har ansvaret eller æren for at den forhatte Berlinmuren ble åpnet 09.november 1989, efter å ha adskilt bysborgere og landsmenn i 28 år.
Muren ble et symbol på jernteppet som fra 1945 skilte Europa fra Stettin til Trieste. Et skille mellom politiske systemer, som ødela familier, vennskap og en hel verdensdel. Den skapte et skille tvers gjennom et av Europas gamle kulturland. Både presidenter som Kennedy og Reagan fikk politisk gevinst av muren, men det hjalp ikke de stakkars folkene som var innesperret av muren. Den ble opprinnelig bygget for å hindre hjerneflukten fra DDR, og ble i propagandaspråket omtalt som en ”anti-fascistisk beskyttelsesvoll”.
Mange mennesker forsøkte å flykte over muren for ved denne handlingen å kreve sin naturgitte rett til liv og individuell frihet. Resultatet var for altfor mange at de tapte ikke bare friheten men selve livet.
Egon Krentz var sikkerhetsansvarlig i DDR-regimet, og dermed i siste instans ansvarlig for ordren om å skyte for å drepe de som forsøkte å flykte over, under eller gjennom muren. Slikt skal det ikke finnes tilgivelse for. Allerede Nürnberg-domstolen efter 2.verdenskrig fastslo at det ikke nytter, selv i et diktatur, å peke på ordre ovenfra, som unnskyldning for slike handlinger. Alle har et individuelt ansvar for å vurdere om ordrene holder overfor menneskenes rettigheter.
Undertegnede har selv besøkt Berlin tre ganger, både i 1985, 1989 (uker før muren falt) og kunne i 1990 gå tvers gjennom Brandenburger Tor. Å se stedet der 17-årige Peter Fechter blødde i hjel av skudd fra DDR-vaktene, uten at vesttysk politi og allierte soldater kunne redde ham, skapte en bastant motstand mot diktatur i alle former, og avsky for politiske ideologier som er grunnlaget for diktaturene.
Muren har også kastet skygge over norsk politikk. Et ellers intellektuelt velutrustet menneske som SV-politiker Berge Furre ville som AUF’er i 1958 bidra til ”forståelse og kontakt” med menneskene som levet i DDR. Dette var en tid da regimet fortsatt ikke var anerkjent som selvstendig stat. Furre og reisekameratene møtte et propagandashow og ble utnyttet av DDR-diktaturet i deres kamp mot politisk isolasjon. Furre og co ble ekskludert, og bidro få år senere til dannelsen av SV-forløperen Sosialistisk Folkeparti.
