Frankrikes president bøyer seg ventelig for populistene og forbyr muslimske jenter å dekke hodet på skolen, dvs. iføre seg hijab. Også i Norge (Human Rights Service) er det røster som vil ha et forbud. Tradisjonen er imidlertid annerledes i Norge enn i Frankrike
Helt siden den franske revolusjonen i 1789 har det vært et strengt skille mellom stat og religion i Frankrike. Synlige religiøse symboler er ikke akseptert. Nå skal det også bli forbudt. Frankrike har en stor muslimsk minoritet, og det franske nasjonalister maner frem alt som smaker av islam og muslimsk kultur og tradisjon som fiendtlig overfor det tradisjonelt franske. Bruken av hijab fremstilles som første skritt på veien mot forbud mot svinekjøtt, bønn i skolen, etc.
Motstanderne av hijab veksler i sin argumentasjon. Noen er market antiislamske, andre dekker seg bak argumentet om å opprettholde en sekularisert stat, og for likestilling – og underordner dermed både religions- og ytringsfrihet.
Muslimske jenter og kvinner som bærer hijab og argumenterer for det med at de føler seg både trygge og bekvemme med dette, blir avfeiet med at de er indoktrinerte.
Å innføre forbud mot et religiøst/kulturelt symbol kan snart medføre nye forbud. Dette er derfor noe som ikke angår bare muslimer, men også jøder, kristne og andre.
I Norge har vi religionsfrihet og statsreligion. Det er intet skille mellom religion og stat, derimot et såkalt inkluderende KRL-fag som skal ta høyde for at Norge har en flerreligiøs befolkning. Likestillingsfanen heves høyt i Norge. Det blir nok vanskeligere å få gjennom et forbud mot hijab i Norge, utfra at argumenter om både religonsfrihet, ytringsfrihet og individuell frihet vil rage like høyt som argumentet om likestilling og motstand mot tradisjonelt patriarkalske tradisjonere og kvinneundertrykking.
I Norge som i Frankrike kan det argumenteres med at et forbud mot hijab vil isolere muslimske jenter og kvinner fra et storsamfunn som i det minste kan gi dem impulser for likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og individuell frihet – og at dette kan motvirke tradisjonalismen i mange muslimske miljøer. Muslimske kvinner vil kunne føle at de anses som likeverdige – med eller uten hijab. Det er indidvidet, ikke påkledningen, som teller.
Noen som husker forbudet mot røde nisseluer? Eller de gule t-skjortene (Human rights in China now!) fra juni 1996?
Ethvert menneske har rett til ytrings- og religionsfrihet, og til individuell frihet. Forbud mot bruk av spesielle plagg eller religiøse symboler er en krenkelse av grunnleggende rettigheter.
