Det er ikke norske myndigheter som bør ha ansvaret for barns spisevaner. Der har familiene det største ansvaret.
Rapporten «Utvikling i norsk kosthold» som Sosial- og helsedirektoratet gir ut, viser at de unge har et betydelig høyere inntak av sukker enn ønskelig, skriver Aftenposten.
Det å bruke 20 millioner neste år på å bygge ut ordningen med skolefrukt er selvfølgelig en bagatell. Noen titalls millioner er ikke mye penger i den store sammenhengen. Likevel er det for mye. Barns spisevaner bør ikke være et offentlig ansvar. Det ansvaret bør i sin helhet ligge til hjemmet.
Unger må gjerne tidlig lære seg gode og sunne spisevaner. Få har noe imot det, men ansvaret for dette bør ikke ligge hos offentlige myndigheter. De skal ikke forme hver enkelt unge som et A4-format.
Behovet vil også variere hos hver enkelt. Det kan ikke settes en offentlig standard for perfekte kostholdsvaner. Behovet er ulikt og må selvfølgelig følges opp med ulike virkemidler. A4-formatet vil ikke fungere for alle.
Igjen settes politikken inn på områder som skal styres av hvert enkelt individ, hver enkelt familie. Liberaleren ønsker frihet og ansvar nok til at folk får styre sine egne spisevaner helt uten offentlig innblanding. Vi misliker drømmen om å skape A4-mennesket.
