Vi skal være glad Hugh Grant er skuespiller og ikke politiker. Han vil forby TV, aviser og øke skattene til 70 prosent. Slike tiltak ville ha vært en katastrofe for folk flest.
Det er VG som skriver om Hugh Grant i forbindelse med filmen ”Love Actually”, der Grant spiller en statsminister som tar et oppgjør med en amerikansk bøllepresident. I forbindelse med omtalen for filmen prøver skuespilleren seg på politiske forslag som ikke faller i smak hos oss. Liberaleren er glad Hugh Grant er skuespiller og ikke politiker.
Forslaget om å forby TV og aviser er et klart brudd med ytringsfriheten. Et slikt forbud forbinder vi med totalitære regime. Det er overraskende at en såkalt oppegående skuespiller vil ty til slike virkemidler. Han kan umulig skjønne konsekvensene dersom dette ble praktisk politikk i Storbritannia eller andre land vi liker å sammenligne oss med.
Å øke skattene er et tradisjonelt forslag som fremmes altfor ofte. Det er blitt en vanlig løsning at det offentlige skal øke sine inntekter for å få løst alle oppgavene. Likevel er 70 prosent i overkant. Med et så høyt skattetrykk vil det være lite lønnsomt å jobbe. Produktiviteten vil synke dramatisk. Han sier ingen ting om avgifter, men er de som i dag vil det være lite igjen av hver enkelt lønning som utbetales.
Vi liberalister er på kollisjonskurs med Hugh Grant i skattespørsmål. Vi ønsker folk skal få beholde mest mulig av egne inntekter for å få friheten og ansvaret til å styre sine liv i størst mulig grad. Personlig frihet skal ikke være en ulempe, men en fordel.
Konklusjonen på intervjuet vi leste med Grant er enkel. Vi er glad han ikke er politiker. Han står for standpunkter vi tar avstand fra. Han bør holde seg til det han kan best, nemlig å spille inn filmer. Heldigvis kommer det klart frem at han ikke satser på en politisk karriere. Det skal britene være glad for.
