Dagens Næringsliv har i dag en interessant artikkel med overskriften ”Det store pyramidespillet”. Den handler om verdens pensjonsordninger.
Problemet som tas opp er kort og godt at det fødes færre barn og at levealderen øker. Det blir således flere pensjonister og færre til å betale deres pensjoner. En problemstilling som liberalister har vært klar over i flere år. Gjesteprofessor Adair Turner ved London School of Economics sier at ”Det finnes i prinsippet bare tre måter å håndtere dette problemet på”. Jeg siterer fra avisen:
– Pensjonsalderen kan heves, det vil si at folk må jobbe lenger enn i dag.
– Pensjonistene kan bli fattigere, relativt til den yrkesfaglige delen av befolkningen.
– De yrkesaktive må betale mer til pensjonistene.
Han tar feil. Grunnen er rett og slett at den tenker innenfor det eksisterende systemet der det tas for gitt at man skal betale for andre sin pensjon. Mer presist: De som jobber skal betale pensjonen til de som jobber fortløpende.
Pyramidespill karakteriseres gjennom blant annet at de som kommer inn tidlig tjener på det. Pensjonsordningene er ikke bare pyramidespill på den måten som Turner antyder. Det er også pyramidespill gjennom at de som kom tidlig med på de offentlige pensjonsordningene fikk utbetalt pensjoner som de ikke hadde betalt for.
Det eksisterer en utbredt og feilaktig fordom blant svært mange mennesker. Den går i korthet ut på at private aktører i et marked tenker kortsiktig og at det er bedre å overlate ting til staten som tenke mer langsiktig. Pensjonspyramiden er et empirisk eksempel på at dette er feil.
Politikere har en svært sterk tendens til å fokusere på neste valg. Å innføre en populær pensjonsordning der noen blir svært fornbøyd med å få pensjoner de ikke har betalt for og resten blir fornøyde fordi de nå opparbeider seg rettigheter og tror de vil få utbetalt fet pensjon når de blir gamle, er en politikk som gir stemmer. Den er imidlertid uansvarlig og vil tendere til å bryte ned på lang sikt.
Det at det vil bli født færre barn er ikke noen ny prognose. Det som har skjedd er at vi er begynt å nærme oss lang sikt. Og siden de fleste lands politikere har drevet med pyramidespill, ser vi problemer over store deler av verden.
Hva er løsningen? Den fjerde veien ville være å la folk selv spare til sin egen pensjon. På den måten vil folk selv kunne spre risiko på ulykke måter. Mulige eksempler kan være eiendom, kontantsparing, aksjer, bedriftspensjoner, fagforeningspensjoner eller private pensjonsordninger. Pluss alle de potensielle løsningene som er blitt fortrengt fra markedet fordi det offentlige har tatt ”ansvaret”.
I Norge har vi et system der den rikeste delen av befolkningen er, og lenge har vært, pensjonistene. De sitter på toppen av pyramiden og høster godene som de ikke har gjort seg fortjent til. De unge derimot både betaler regningen og vil få dårligere pensjoner når de blir gamle.
Jeg er kanskje ikke den perfekte til å planlegge min egen alderdom. Men jeg er mer interessert i min alderdom enn det stortingsrepresentantene og regjeringen er. Og om jeg gjør en feil, er det jeg som rammes, ikke alle andre. Politikere tenker kortsiktig og gambler med alderdommen til hele befolkningen.
