Budsjettforliket mellom Samarbeidsregjeringen og Ap er beklagelig, men var nødvendig. De hemningsløse populistene er satt på sidelinjen. Det er også viktige merkesaker for regjeringen, som skattelettelser og endringer i reglene om midlertidige ansettelser og permitteringer. Aps hånd på rattet gjør at regjeringen gjør en sving inn mot sentrum. FrP bråker, men hvis Carl I. Hagen skal ha noen å skylde på, kan han se seg i speilet.
Carl I. Hagen og FrP innsatte Samarbeidsregjeringen i 2001, efter at forhandlingene mellom H og KrF hadde skåret seg. Han tvang dem sammen ved å nekte å akseptere en ren H-regjering. Men allerede ved fjorårets budsjettbehandling måtte det et kabinettspørsmål til før FrP bøyet av. Da gjorde han det først efter å ha stemt primært for eget budsjett, dernest for regjeringens. Ved behandlingen av revidert i juni, var det Ap som måtte berge regjeringen. FrPs ansvarsfraskrivelse var total. I høst, spesielt efter konstitueringen av kommunestyrer og fylkesting, har FrP raslet med sablene, og sagt at et samarbeide om budsjettet nærmest var uaktuelt. Da bør Carl I. Hagen og Siv Jensen være de siste som blir overrasket over forliket mellom regjeringen og Ap.
Liberaleren synes innretningen på forliket er beklagelig, men logisk utfra at det er Ap man samarbeider med. Ingen skattelettelser og skrinlegging av reformer når det gjelder midlertidige ansettelser, og permitteringer. Høyre er nok ikke spesielt fornøyde med dette, men må samtidig prise seg lykkelig over at FrP ikke klarte å sprekke Handlingsregelen med mer enn regjeringen har gjort selv. Spørsmålet blir om et H som skal være det mest synlige i regjeringen, men som likevel sliter i forhold til FrP, vil få noen velgergevinst av dette. Da må Høyre gire opp mange hakk i sin markedsføring. Og ha en klarere front mot FrP.
For KrF kommer nok forliket som manna fra himmelen. De kan fortsette i regjering med Høyre, har unngått FrP, og lagt budsjettet litt over mot Ap. Det roer nok ned grasrøttene i KrF en liten stund.
FrP har laget 2 statsbudsjetter med regjeringen, og derefter gått sammen med resten av opposisjonen om å øke utgiftene, og binde opp utgifter i fremtidige budsjetter. Ikke rart man kvier seg for å samarbeide med en slik gjeng. FrP har adoptert SVs barnehavepolitikk og Aps næringspolitikk. De har også fjernet seg mer fra sitt ideologiske grunnlag (dersom det er noe igjen), ved å stanse opp nedsalget av statlige eierandeler i næringslivet. Hvis FrP mener regjeringen går for langt til venstre, bør FrP selv kutte ut den hemningsløse bruken av olje penger til offentlig forbruk, og heller peke på hvor staten kan spare penger, og bidra til å krympe staten mer. Så langt denne perioden har de kun gjort det motsatte.
FrP må innse at den konfrontasjons- og ansvarsfraskrivelseslinjen de har valgt, ikke fører frem. Partiet bør sette seg ned, og sjekke sitt eget og regjeringspartienes programmer, samt Sem-erklæringen, og finne berøringspunkter. Utfra dette bør de lage en strategi får å få flertall med regjeringen, i det som gjenstår av perioden.
Nå har regjeringen vist muskler overfor FrP, men samtidig mistet litt av sitt særpreg. FrP blir nok ikke mildere stemt overfor regjeringen. Kanskje det er håp om at FrP vil gå i seg selv, og endre sin måte å kommunisere med regjeringen på. Mer venstrevri i Stortinget er det siste vi trenger i Norge, enten det er FrP eller regjeringen som bidrar venstrevrien.
