Nestleder John Alvheim i Frp refser lokale partimedlemmer for latskap og maktsyke i partiets egen avis ”Fremskritt”. Dette kan slett ikke kalles organisasjonsbygning.
Uttalelsen til Alvheim kom fordi mange Frp-medlemmer ikke har hørt et pip fra sitt eget lokallag på to år. Alvheim mener frykten for konkurranse kan være en grunn til at lokallag ikke følger opp nye medlemmer. Gamle medlemmer ser på nykommere som en trussel mot deres opparbeidede maktposisjoner og lønnende verv.
Partiets nestleder legger ikke noe imellom. Han skyter fra hofta. Skribenten har ingen god grunn til å forsvare lokallagene i Fremskrittspartiet, men på dette området er den godeste Alvheim litt rå. Undertegnede tror han tar feil, selv om det er vanskelig å bevise.
I mange lokallag i de fleste parti er det små forhold. Som regel, ikke alltid, må de politikerne som har store verv i kommunen også inneha verv i partiorganisasjonen. Formannen i et lokallag sitter ofte i kommunestyret, formannskapet eller andre store utvalg. Det samme gjelder nestlederen og andre styremedlemmer. De samme personene går igjen i partiorganisasjonen og folkevalgte verv.
Det å være folkevalgt å sitte i kommunestyret og et utvalg betyr et stort arbeidspress. Kommunepolitikken har blitt for detaljert. Ufattelig mye sakspapirer kommer i posten, og det er ofte mange møter. Det er umulig å yte 100 prosent som folkevalgt samtidig som partiorganisasjonen får nok oppmerksomhet. Få vil eller kan ofre så mye tid på politisk arbeid forståelig nok. Lokalpolitikerne prioriterer vervene i kommunen i forhold til partiorganisasjonen. Dette er hovedgrunnen til at mange Frp-medlemmer har ikke hørt et pip fra sitt eget lokallag på lang tid. Fremskrittspartiet er ikke spesiell på dette området. Skribenten kan trekke frem flere skrekkhistorier fra andre parti. Blant annet fra Høyre.
Istedenfor å skjelle ut mange veteraner bør John Alvheim jobbe for å lage en mest mulig effektiv organisasjon innad i Fremskrittspartiet. For eksempel bli flinkere i skillet mellom organisasjonen og folkevalgte verv. Det han gjør med å skjelle ut egne tillitsvalgte bidrar ikke til en god organisasjonskultur. Det rådet får han helt gratis.
Han kan også gå i bresjen sammen med andre stortingspolitikere om å gjøre kommunepolitikken enklere. En avvikling av en rekke lover og regler hadde vært en god start. Også dette rådet skal han få gratis. I mellomtiden ser skribenten frem til at Alvheim får svar fra de i tillitsmannsapparatet som føler seg støtt av Alvheim uttalelser. Det kan bli en frisk debatt. Alvheim legger i alle fall ikke opp til et moderat språkbruk i denne debatten.
