LO stilte tidligere i denne uken en rekke krav til myndighetene om tiltak mot «sosial dumping». Frp og Sp har tidligere krevd at Norge innfører en rekke overgangsordninger for å begrense arbeidsinnvandringen når EU blir utvidet fra 1. mai 2004, og Ap og SV er nå åpne for å kreve det samme. Dette er galt.
EU blir utvidet med 10 land fra 1. mai 2004. Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn vil fra denne datoen ta del i EUs indre marked. Venstresiden i norsk politikk samt fagbevegelsen frykter at dette vil føre til en strøm av arbeidsinnvandrere fra disse landene og krever nå at Norge innfører «tiltak» for å begrense såkalte «uheldige virkninger» på arbeidsmarkedet. Dette er, av flere ulike grunner, galt.
Debatten nå ligner mye på den som var før EU-avstemningen og forhandlingene om EØS-avtalen i 1994. Da eksisterte det også en frykt for at Norge skulle bli oversvømt av utenlandske arbeidstakere som var villige til å arbeide for nesten ingenting. Hvor mange portugisere har du sett på byggeplassene i Oslo siden EØS-avtalen ble innført? Så godt som ingen. Norge er et kaldt og lite gjestfritt land, språkbarrierene er store, og vi har en svært perifer plassering i Europa. Lønn er ikke alt. Ingenting tyder på at Norge vil tiltrekke seg store mengder arbeidssøkende fra de nye EU-landene.
Dette er imidlertid ikke et prinsipielt argument. Selv om Norge faktisk skulle tiltrekke seg et stort antall arbeidssøkende vil det være galt å innføre regler for å begrense dette tallet.
For det første er det forkastelig å forskjellsbehandle personer fra ulike land. Arbeidssøkende fra Tyskland eller Danmark er velkomne, mens personer fra Estland eller Slovenia må holde seg hjemme. Ikke bare er dette diskriminering, dette er faktisk diskriminering av de fattigste. Man kan argumentere for at dersom man faktisk skulle diskriminere burde de fattigste fått de gunstigste vilkårene.
Økt konkurranse fører til lavere priser. Dette gjelder også på arbeidsmarkedet. Det er logisk at LO kjemper mot økt arbeidsinnvandring da dette kan føre til lavere lønnsvekst eller til og med lavere lønninger for deres medlemmer. LO ønsker monopol på tilbud av arbeidskraft, innvandring ødelegger for dette. LO bør imidlertid ikke vinne frem med sitt syn. Lønn bør bli bestemt i frivillige forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom markedet får bestemme vil arbeidsgiverne få de arbeidstakerne de fortjener og arbeidstakerne den lønnen og de vilkårene de fortjener. Vanskeligere er det ikke. Kompetente og hardtarbeidende mennesker vil bli premiert, uavhengig av nasjonalitet.
At en person tilfeldigvis er født som «norsk» betyr nemlig ikke at denne personen automatisk fortjener fire ganger så høy lønn som en som tilfeldigvis er født som «polsk». Nasjonalitet er vilkårlig. Det LO og flere politiske partier står i fare for å gjøre er å ta fra mennesker fra 10 land muligheten til å arbeide for et bedre liv for seg og sine. LO skriver på sine nettsider at «LO krever at myndighetene straks iverksetter en rekke tiltak for å hindre sosial dumping, svart arbeid og utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft». Disse ordene og begrepene er misvisende og meningsløse. Meningen uttrykkes bedre på følgende måte: «LO krever at myndighetene straks iverksetter en rekke tiltak for å hindre at mennesker fra 10 fattigere land får muligheten til å arbeide for et bedre liv for seg og sine». LO bør ikke vinne frem med sitt syn.
