Regjeringsmedlemmer røyker på kontorene sine. Nok en gang viser politikerne en dobbeltmoral. Er det rart det finnes politikerforakt?
Statsrådene Victor D. Norman, Erna Solberg og Kristin Clemet trosser totalforbudet mot å røyke på kontorene i Regjeringskvartalet, skriver VG.
Liberaleren er en av de som har tatt sterkest avstand fra regjeringens røykepolitikk. Vi var veldig uenig i forslaget og etter hvert vedtaket om å forby røyking i utelivsbransjen. Vi har mer enn en gang kalt helseministeren for en fundamentalist. Rett og slett fordi han har sånn tro på forbud. Nå viser det seg at Høybråtens regjeringsvenner og deres byråkrater ikke følger egne vedtak. Det er forunderlig.
Røyking i dette området bryter klart med regjeringens bestemmelse om at det ikke skal være tillatt å røyke på kontorer i kvartalet, slik det fremgår av rundskriv 4/99 av 7.6.1999, men at dette kun skal foregå på særlig tilviste røykerom og deler av kantiner med egne ventilasjonsanlegg.
Et av argumentene for å forby røyking på puber, restauranter og barer var å hindre at de ansatte måtte jobbe i et miljø med røyking. Passiv røyking skal i følge helseministeren være farlig, en påstand vi har moderert flere ganger. Til tross for faren det vissnok medfører å jobbe i et slikt miljø, må rengjøringspersonalet i regjeringskvartalet jobbe i røykfylte lokaler som truer deres såkalte helse. Dette er dobbeltmoral. Det er fullstendig uakseptabelt at regjeringsmedlemmer og deres byråkrater skal forskjellsbehandles i forhold til alle oss andre. Er det rart folk rister på hodet av politikerne?
Denne saken er i utgangspunktet en bagatell. Det trenger ikke være en stor ulempe at det røykes på kontorene i regjeringsbygget. Med gode ventilasjonsanlegg kan rengjøringspersonalet gjøre en jobb uten spesielt stor risiko for liv og helse. Likevel viser saken stor forskjell på liv og lære. Det er dette som vekker stor irritasjon hos skribenten.
Når Samarbeidsregjeringen vil forby røyking for folk flest bør de sørge for å holde sin egen sti ren.
Det er for øvrig en interessant debatt om røyking eller ikke i offentlige bygg. Disse byggene skal være tilgjengelig også for de som overhode ikke tåler røyk. Dermed bør det offentlige sørge for forhold som er tilpasset alle. Denne reglen bør ikke gjelde private forhold. Først og fremst for å ivareta eiendomsretten og friheten til private aktører til å gjøre hva de vil på egen eiendom. Denne retten bør ikke være like sterk i det offentlige. Rett og slett fordi det offentlige ”eies” av oss alle.
