En fylkesleder i Kristelig Folkeparti foreslår å invitere Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn i dagens Samarbeidsregjering. Hvor urealistisk er det mulig å bli?
Det er Nationen som har snakket med en rekke fylkesledere i Kristelig Folkeparti noen dager før partiets utredning om hvorfor det gikk galt i høstens valg legges frem. Fylkeslederne kommer med mer eller mindre gode forslag på hva KrF bør gjøre. Likevel er det Opplands Steinar Løsnesløkken som tar hele kaken med sitt forslag. Han ønsker Arbeiderpartiet og Senterpartiet som deltakere i regjeringen.
–En slik regjeringskonstellasjon vil KrF utgjøre sentrum. Verken de borgerlige eller sosialistene kan foreta seg noe uten å ha støtte fra KrF, sier Løsnesløkken til Nationen.
Forslaget er uakseptabelt for oss liberalister. Vi ønsker oss mindre politikk av den sorten som KrF og store deler av opposisjonen i dag fører. En slik konstellasjon vil føre til mer medisin av den gale sorten.
Et annet moment er de interne kampene en slik sammensetning vil føre til. I dag frontes de politiske kampene i Stortinget. Skulle regjeringen utvides med to sosialdemokratiske partier, ville det ha blitt en altfor tøff dragkamp innad i regjeringen. Tenk deg kampene mellom Høyre og Arbeiderpartiet i såkalte prinsipielle spørsmål. Det er helt urimelig å se for seg en slik situasjon. Fantasien må i alle fall være god.
Selv om fløypartiene SV og Fremskrittspartiet har fått økt oppslutning er det tradisjon for at Høyre og Arbeiderpartiet er hovedmotstanderne i norsk politikk. Dette er en myte både Petersen og Stoltenberg spiller stort på. Denne myten vil begge opprettholde for enhver pris. De to kan ikke sitte i samme regjering. Det lar seg ikke gjøre for to såkalte hovedmotstandere.
Jeg skal ikke kalle Steinar Løsnesløkken dum, men god fantasi har han. Han fremmer en løsning eller et forslag som ikke har rot i virkeligheten. Hvis han representerer gjennomsnittet hos KrF sine fylkesledere, da er det greit at partiet ligger og vaker nært sperregrensen. De fortjener ikke stort bedre.
