Runar Døving, forsker ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO), foreslo i et innlegg i Dagens Næringsliv på mandag å legge ned merkeordningen ”Godt Norsk”. Forslaget har skapt debatt, og enkelte politikere har signalisert at de er villig til å vurdere merkets fremtid. Liberaleren stiller seg bak forslaget.
Godt Norsk er en merkeordning som blir administrert av stiftelsen Matmerk. I denne stiftelsen sitter det representanter fra bondeorganisasjonene, landbruksdepartementet og produksjons- og handelsorganisasjoner. Merkeordningen ble opprettet i forkant av EU-avstemningen i 1994 med daværende landbruksminister Gunhild Øyangen som drivkraft. Formålet var å gjøre norske produsenter mer konkurransedyktige i en framtidig konkurranse med utenlandske produsenter.
Totalt er ca 700 produkter fra 40 produsenter merket med ”Godt Norsk”. Kvalitetskravene som blir stilt produsentene for å få bruke merket er så vage at hvem som helst i praksis kan ta merket i bruk. Merkets eneste rolle blir dermed markedsføring.
Forholdsvis store summer går nemlig til markedsføring av merket. Stiftelsen Matmerk hadde i 2002 en omsetning på ca 23 millioner kroner, og av dette kom ca 18 millioner fra meg og deg gjennom jordbruksoppgjøret. Runar Døving kaller markedsføringen av Godt Norsk en form for indirekte pressestøtte, og setter den kommende reklamekampanjen til 4 millioner i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet.
Liberaleren mener at skattebetalerne ikke bør betale for Gildes, Priors og Tines markedsføring. Vi må allerede betale dyrt for disse aktørenes tilnærmede monopolstilling i markedet. Det er en hån mot den norske befolkningen at vi i tillegg må betale for deres utgifter til reklame over skatteseddelen.
Den norske stat bør generelt holde seg langt unna alle aktiviteter som prøver å påvirke innbyggerne til å tro at norsk mat er spesielt bra eller av spesielt høy kvalitet. Alle som har vært utenfor landets grenser, til f.eks Italia eller Svinesund, vet at dette ikke er tilfelle.
Folk er selv i stand til å avgjøre om et produkt er av god kvalitet eller ikke. Godt Norsk kan derfor legges ned i sikker visshet om at den eneste konsekvensen blir at bedriftene selv må betale for sin markedsføring.
