Regjeringen nedsatte i 2001 et utvalg som fikk som mandat å utrede virkningene av odelslovens regler og fremme eventuelle forslag til endringer i lovgivningen. Tidligere i år ble utvalgets mandat utvidet til også å gjelde spørsmålet om odelsloven bør opprettholdes eller avvikles. Utvalget leverte i går sin innstilling. Et flertall av utvalgets medlemmer ønsker dessverre at odelsretten skal bestå.
Odelsretten går, kort sagt, ut på at den odelsberettigede får fortrinnsrett til å kjøpe gården dersom den blir solgt ut av slekten eller til personer med dårligere odelsprioritet. Odelsprioriteten bestemmes etter alder og den førstefødte får størst prioritet. I praksis betyr dette at dersom bonden ønsker å selge gården til noen utenfor familien kan bondens barn med odelsloven i hånd kreve å få kjøpe gården.
Odelsretten er en svært gammel ordning som minst går tilbake til 800-tallet. I grunnloven av 1814 heter det at «Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves». Odelsloven av 1821 gjaldt fram til 1974, da loven ble modernisert, mellom annet slik at kvinner også fikk odelsrett. Norge er i dag sammen med Island og Færøyene de eneste landene i Europa som har odelslover.
Utvalget vurderer i sin innstilling både positive og negative effekter av odelsloven. Utvalget mener at odelsloven fører til et bedre landbruk, selveiende gårdbrukere, riktig eiendomsstruktur, opprettholdelse av distriktsbosettingen og likestilling mellom kjønnene. Listen over negative effekter er i utvalgets innstilling kortere. Utvalget trekker her fram at odelsloven begrenser eierens rådighet, fører til konflikter og at den er ekskluderende, da den begrenser ikke-odelsberettiges mulighet til å kjøpe jordbrukseiendom.
6 av utvalgets 8 medlemmer mener at odelsloven «utvilsomt gir flere og tyngre samfunnsmessig gunstige effekter enn ulemper». Flertallets konklusjon er derfor at odelsretten bør bestå.
For liberalister er det helt uforståelig at vage begreper som «bedre landbruk» og «riktig eiendomsstruktur» skal være viktigere enn den private eiendomsrett. Utvalgets flertall ønsker at enkeltmenneskers frihet til å bestemme selv skal bli begrenset i søken etter noe «viktigere». Hva som er «viktigere» blir definert av politikerne samt av utvalget selv.
Adelsstanden er avskaffet, og i de fleste deler av lovgivningen har landets innbyggere like rettigheter uavhengig av slektsbånd og etternavn. Når det gjelder odelsprivilegiet blir likhetsprinsippet raskt satt til side. Like rettigheter er bare viktig så lenge det ikke hindrer muligheten for et «bedre landbruk» og «en riktig eiendomsstruktur».
Utvalgets leder, professor Thor Falkanger, tilhører mindretallet og oppsummerer sitt syn slik: «Jeg tror ikke at man i våre dager kan forsvare en fortrinnsrett basert på fødsel».
Odels- og Aasædesretten maa ophæves!
