Fra 1. november er det lov å selge reseptfrie legemidler i dagligvarebutikker. Apotekene ønsker å hindre Paracet-salg i butikkene.
Vi kan lese om dette i dagens utgave av Aftenposten. Problemet er at medisinprodusentene ikke vil la butikkene få lov til å selge bestselgerne. Grunnen er press fra apotekene som truer med å «straffe» produsentene gjennom manglende anbefalinger og hylleplassering.
Medisinprodusentene har gitt etter for apotekene. Nå klager dagligvarekjeden dette inn for helseministeren og konkurransetilsynet.
På overflaten kan det virke som markedsmakt gir apotekene mulighet til å hindre konkurranse. De misbruker sin monopolstilling til å gi forbrukerne mindre valgmulighet. Løsningen er tilsynelatende å la konkurransetilsynet redde markedet fra markedssvikt.
Det er riktig at hver enkel produsent, butikk eller bedrift ønsker å slippe konkurranse. Det er forbrukerne som tjener på et fritt marked. Kapitalismen er først og fremst bra for de små og ikke for de store og mektige. Produsentene ønsker ofte heller privilegier og særfordeler.
Denne saken viser imidlertid ikke markedssvikt, men tvert imot politisk svikt. Problemet er at apotekene gjennom lovgivningen er gitt et konkurransefortrinn som gir dem muligheten til å presse medisinprodusentene. Det er kun reseptfrie legemidler som kan selges i dagligvarebutikker.
Andre medisiner har apotekene fortsatt monopol på. Det er et skritt i riktig retning å la noen medisiner bli solgt i vanlige butikker. For å sikre oss et fritt marked må vi imidlertid ta skrittet fullt ut og la alt bli solgt fritt.
La meg avslutningsvis si noe generelt. Det er en vanlig fordom at det i et fritt marked er slik at de store vil vokse, konkurrere ut de små og så få monopol. Jeg skal ikke gå inn på hele begrunnelsen for hvorfor dette er feil. Jeg vil imidlertid påpeke at de store ofte er større enn de ellers ville ha vært p.g.a. statlige reguleringer som favoriserer de store og etablerte.
Apoteksaken er et eksempel på dette.
