Bedriftene i distrikter som blir rammet av full sats på arbeidsgiveravgiften vil få et dramatisk kostnadssjokk etter innføringen 1. januar. Stakkars, stakkars de bedriftene.
Dette går fram av NHOs egen regnskapsanalyse og kommentarer som er sendt ESA om den gradvise opptrapping av arbeidsgiveravgiften for sone 3 og 4, det vil si Troms sør for tiltakssonen, hele Nordland, deler av Trøndelag og Møre og Romsdal og fjellregionene i Hedmark og Oppland, skriver NHO på sin hjemmeside.
For å få like konkurransevilkår er det ikke rart at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift avkles. Ordningen skaper ulike konkurransevilkår. Samtidig er det liten tvil at dette virkemiddelet har vært svært vellykket for de som har hatt redusert avgift. Den tiden nærmer seg slutten, og mange bedrifter vil få problemer med å overleve, selv om politikere fra samtlige parti vil utarbeide ordninger som kompenserer for de økte utgiftene.
Liberaleren etterlyser i denne sammenhengen debatt om arbeidsgiveravgiften. Må vi ha den, er det rett at arbeidsplasser beskattes på en slik måte?
Å skape arbeidsplasser er noe som bør roses. Folk som bruker kapitalen på verdiskapning er noe av det aller helligste vi har. Det er samfunnsbygging av beste sort. Å skattlegge arbeidsplasser slik arbeidsgiveravgiften legger opp til er fullstendig bak mål. Derfor bør momentene om en avvikling av ordningen ha vært trekt opp av langt flere enn det som har vært tilfelle. Arbeidsgiveravgiften må være en av de mest meningsløse skattene som finnes. Den bryter prinsipielt med liberalistisk ideologi, men den fungerer ikke godt i praksis. Uten denne avgiften kunne Norge ha vært et skatteparadis. Vi kunne ha vært premissleverandører for en rekke varer og tjenester, ikke bare i Europa, men i hele verden.
I Tiltakssonen får Finnmark og Nord-Troms fortsatt nye godt av null avgift. Det skaper ulike konkurransevilkår, men ordningen i den nordlige delen av burde ha vært gjeldende for hele landet. Verken mer eller mindre.
Å fjerne arbeidsgiveravgiften koster masse penger, utrolig med penger. Flere titallsmilliarder måtte dekkes inn på andre måter. Men på dette området er det snakk om prioriteringer. Det offentliges ansvaret for folketrygden kunne bygges ned, sakte, men sikkert. Da ville landet ha råd til å fjerne denne avgiften.
